Universitetet i Tromsø vinner to millioner kroner

– Dette er en mangfoldspris og den handler både om kvaliteten og attraktiviteten i akademia. La dere inspirere, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun annonserte vinneren av likestillingsprisen.

For femte gang deler Kunnskapsdepartementet ut likestillingsprisen for de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i universitets-, høgskole- og instituttsektoren. Prisen på to millioner kroner ble opprettet for å stimulere likestillingsarbeidet og få en jevnere kjønnsbalanse i forskningssektoren. I går, 17. januar, ble Likestillingsprisen delt ut på Kontaktkonferansen - en møteplass mellom Kunnskapsdepartementet og ledelsen ved universitet og høgskoler.

I sin vurdering av Universitetet i Tromsø (UiT) skriver Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen): ”Med sin kraftinnsats for å styrke kjønnsbalansen på toppstillingsnivå har Universitetet i Tromsø de senere år markert seg som en av Norges mest sentrale aktører på likestillingsfeltet.”

– Likestillingsarbeidet har lenge vært forankret i ledelsen ved UiT. Det er mange ved UiT som blir glade for denne prisen, sa rektor Aarbakke i sin takketale.

Forankring i alle ledd

Etter Aarbakkes oppfatning er det tre elementer som har vært avgjørende for at UiT fikk prisen:

– For det første har vi jevnt og trutt fått bedre resultater av likestillingsarbeidet ved vår institusjon. På denne måten har arbeidet vårt ført til synlige resultater, som at vi nå har størst kvinneandel blant professorer, på over 27 prosent. For det andre er tiltakene våre helt konkrete. Ett eksempel er opprettelsen av søkekomiteer som leter opp aktuelle kandidater til bestemte stillinger, forteller han. 

Det siste elementet handler om forankring av likestillingsarbeidet.

– Vi er mindre opptatt av komiteer og mer opptatt av forankring i alle ledd i institusjonen, sier rektoren.

Aktiv

Noen år tilbake kunne man ifølge Aarbakke se to forskjellige retninger i forskningssektoren.

– Grovt sett kan man si at det var to syn på akademias framtid. Den ene leiren var preget av en framtidstro på at generasjonsskiftet ville løse den manglende kjønnsbalansen, og den andre med en mer pessimistisk oppfatning av at det skal mer til. UiT valgte den retningen som krevde handling. Vår overbevisning er at vi må være aktive i likestillingsarbeidet, sier han.

UiT har utformet et prosjekt for å øke andelen kvinner som søker opprykk til professor. Kvinnelige førsteamanuenser med ambisjoner om å bli professorer blir identifisert og veiledet fram til de når professorkompetanse og leverer søknad om opprykk. ”Opprykksprosjektet viser at kjønnsbalanse på toppstillingsnivå er mulig å oppnå mye raskere enn en "vente å se"-holdning som nok fortsatt preger deler av sektoren”, skriver Kif-komiteen i sin vurdering.

I tillegg til utvikling av en egen opprykksordning, framhever Kif-komiteen universitetets lederopplæring og rekruttering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger. UiTs mål er 30 prosent kvinner på toppstillingsnivå innen 2013. I dag er det over 27 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på i overkant av 20 prosent.

I sin innstilling til vinner sier Kif-komiteen: ”Blant årets kandidater stiller Universitetet i Tromsø seg i en særklasse og målt opp mot tidligere år er universitetet en verdig vinner av likestillingsprisen for 2011.”

Få søkere

På tross av to millioner kroner til likestillingsarbeid var det bare tre søkere til likestillingsprisen Hvorfor har antall søkere sunket fra åtte i 2007, sju i 2008, seks i 2009, fire i 2010, og så tre søkere i 2011?

– Det er et overraskende lavt antall søkere, synes Aarbakke.

– Kanskje handler det om at for å søke likestillingsprisen må man først ha tenkt tanken; ”Vi har en sjanse til å vinne, kanskje til og med en god sjanse”, sier han.

Han mener også det har betydning at UiT har mottatt likestillingsprisen tidligere (Institutt for marin bioteknologi ved Universitetet i Tromsø delte i 2007 prisen med NTNU, red.anm.). UiT visste at det var muligheter både for å søke og å motta prisen.

– Vi visste det gikk an. Og det er verdt å søke. To millioner kroner til likestillingsarbeid er en god sum, mener Aarbakke.

Kif-komiteen er opptatt av at et lavt antall søkere ikke skal senke kravene til vinnere av likestillingsprisen, og uttaler i sin vurdering: ”Fordi det i år er svært få kandidater har komiteen vært opptatt av at årets vinner på ingen måte skal stå tilbake kvalitetsmessig sammenlignet med tidligere års prisvinnere.”