Forskere i skvis etter koronapandemien, internasjonalisering og en ny filmserie om handlingsplaner for likestilling var blant fjorårets toppsaker på Kifinfo.

Selv om det kommer flere kvinnelige forskere fra utlandet enn før, er det ofte vanskeligere for kvinner å flytte med seg familien til Norge, mener forsker Ingvild Reymert.

– Vi hadde ikke trodd at internasjonal rekruttering påvirker kjønnsbalansen i akademia i favør av flere kvinner i toppstillinger, men der tok vi feil, forteller forsker Kaja Wendt.

Internasjonalisering i akademia blir ofte omtalt som et nødvendig konkurransefortrinn for å øke kvalitet og eksellense i forskning. Mulige negative konsekvenser snakkes det sjeldnere om. Stipendiat Julie Katrine Flikke ser på akkurat dette.

God ledelse i Norge er ikke nødvendigvis god ledelse i utlandet. Eller for internasjonale ansatte, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Internasjonale forskarar har dårlegare løns- og arbeidsvilkår. Samstundes må dei administrativt tilsette støtte fleire forskarar med søknader og prosjekt og setje seg inn i andre lands byråkrati. Det kjem fram i ei ny avhandling om kvardagen på det internasjonale universitetet.

Både mannlige og kvinnelige forskere med barn sliter med å kombinere karriere og familie. Konkurransen kommer i stadig større grad fra internasjonale forskere uten barn og uten tilgang på velferdsgoder som foreldrepermisjon.

Forskningsinstituttet Simula vant likestillingsprisen i 2013 etter å ha arbeidet hardt for å bedre kjønnsbalansen. Men over halvparten av forskerne er utenlandske, og Simula vil både bli bedre på kjønnsbalanse og etnisk mangfold.

– Vi vil ha en like god diskusjon rundt etnisk mangfold som det finnes rundt kjønn, sier Ella Ghosh fra Kif-komiteen. Onsdag 28. oktober inviterer komiteen til workshop om mangfoldsledelse.

Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.

Frå hjelp med opphaldsløyve til krasjkurs i norsk kultur: Forskingsinstitusjonane legg stadig meir arbeid i tilrettelegging for internasjonale arbeidstakarar.

Dei siste ti åra har talet på utanlandske forskarar i Noreg eksplodert. Det er i tråd med offisielle målsettingar, men vi veit førebels lite om kva det har å seie for norsk forsking.