Det satses på kvinnenettverk i forskningssektoren. Nettverkene skal være en støtte for kvinner som ønsker en forskerkarriere. De hjelper også institusjonene til å rekruttere og beholde kvinnelige forskere.

Et kvinnelig flertall blant studentene har ikke gitt kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte. Hva skal til for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger? Det diskuterte deltakere fra 29 institusjoner på nettverksmøtet for likestillingsarbeidere i Bergen 2. og 3. februar.

– Nå har vi en unik historisk mulighet til å gjøre noe med kjønnsskjevhetene i norsk forskning, sier professor Hanne Haavind. Hun har rekrutteringstipsene klare til ledere som vil gripe sjansen.

– En veldig overraskende og hyggelig anerkjennelse av det likestillingsarbeidet vi har gjort, sier rektor Sigmund Loland.

Andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger innen realfagene må opp. Det mener regjeringen som nå har satt av ti millioner kroner for å få fortgang i ansettelsene. Pengene skal brukes til å belønne universitet og høgskoler som øker kvinneandelen i løpet av 2010.

På Høgskolen i Lillehammer er bare tre av 35 professorer kvinner. Ingrid Guldvik har vært med å danne nettverk for kvinnelige forskere som vil kvalifisere seg til toppstillingene. Nå mener hun høgskolene må ta et systematisk grep om likestillingsarbeidet.

Mange muligheter for kjønnsforskere i EUs 7. rammeprogram for forskning, men tid for tenkepause når det gjelder tiltak for å fremme kvinner i forskning. Det melder den nye enheten i EU-kommisjonen som har ansvar for både kjønnsforskning og kvinner i forskning.

- Vi må undersøke hvorfor den enkelte kvinne ikke deltar, sier Alta Hooker. Hun er rektor ved et universitet i Nicaragua som vil tilrettelegge for at kvinner tar høyere utdanning.

Utdanning er ansett som viktig for å bekjempe fattigdom. Men medfører høyere utdanning for kvinner nødvendigvis utvikling i et samfunn, eller for kvinnene selv?

Irina Michalowitz har som misjon å fremme kvinner i forskning i EU. Vi har spurt henne om hvordan hun vurderer det nye rammeprogrammet for forskning.

Kvinnene i akademia er blitt flere, men de er fremdeles i mindretall, og målet om at halvparten av det faste vitenskapelige personalet skal være kvinner, er ikke nådd. Om endringstakten i UoH-sektoren fortsetter i samme tempo som på 1990- og 2000-tallet, kan det ta 25 til 30 år før halvparten av de fast ansatte er kvinner.

Få nordiske nettverk var tilstede på første møte i European Platform of Women Scientists.

Karolinska Institutet sliter med å øke andelen kvinnelige professorer. Nå vil de opprette stillinger på fagområder der kvinnene briljerer.

Nettverk for kvinnelige forskere ber EU-kommisjonen opprettholde kravene til handlingsplaner for kjønn og likestilling i neste rammeprogram.