NOKUT har hatt dem på nakken. Det samme har Norges forskningsråd. Leder du en forskningsinstitusjon, har du kanskje hatt dem på besøk. Det går mot slutten på andre periode for komiteen som skal fremme likestilling i forskning. Hva har de oppnådd?

I løpet av bare noen år gikk de fra null til fire kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Tre av disse er i dag professorer. – Vi hadde behov for å styrke instituttet og så mulighetene i tiltakene som kom fra sentralt hold, forteller Jan-Eirik Angell Killie ved Norges fiskerihøgskole.

Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.

Det satses på kvinnenettverk i forskningssektoren. Nettverkene skal være en støtte for kvinner som ønsker en forskerkarriere. De hjelper også institusjonene til å rekruttere og beholde kvinnelige forskere.

Et kvinnelig flertall blant studentene har ikke gitt kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte. Hva skal til for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger? Det diskuterte deltakere fra 29 institusjoner på nettverksmøtet for likestillingsarbeidere i Bergen 2. og 3. februar.

– Nå har vi en unik historisk mulighet til å gjøre noe med kjønnsskjevhetene i norsk forskning, sier professor Hanne Haavind. Hun har rekrutteringstipsene klare til ledere som vil gripe sjansen.

– En veldig overraskende og hyggelig anerkjennelse av det likestillingsarbeidet vi har gjort, sier rektor Sigmund Loland.

Andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger innen realfagene må opp. Det mener regjeringen som nå har satt av ti millioner kroner for å få fortgang i ansettelsene. Pengene skal brukes til å belønne universitet og høgskoler som øker kvinneandelen i løpet av 2010.

På Høgskolen i Lillehammer er bare tre av 35 professorer kvinner. Ingrid Guldvik har vært med å danne nettverk for kvinnelige forskere som vil kvalifisere seg til toppstillingene. Nå mener hun høgskolene må ta et systematisk grep om likestillingsarbeidet.

Mange muligheter for kjønnsforskere i EUs 7. rammeprogram for forskning, men tid for tenkepause når det gjelder tiltak for å fremme kvinner i forskning. Det melder den nye enheten i EU-kommisjonen som har ansvar for både kjønnsforskning og kvinner i forskning.

- Vi må undersøke hvorfor den enkelte kvinne ikke deltar, sier Alta Hooker. Hun er rektor ved et universitet i Nicaragua som vil tilrettelegge for at kvinner tar høyere utdanning.

Utdanning er ansett som viktig for å bekjempe fattigdom. Men medfører høyere utdanning for kvinner nødvendigvis utvikling i et samfunn, eller for kvinnene selv?

Irina Michalowitz har som misjon å fremme kvinner i forskning i EU. Vi har spurt henne om hvordan hun vurderer det nye rammeprogrammet for forskning.

Kvinnene i akademia er blitt flere, men de er fremdeles i mindretall, og målet om at halvparten av det faste vitenskapelige personalet skal være kvinner, er ikke nådd. Om endringstakten i UoH-sektoren fortsetter i samme tempo som på 1990- og 2000-tallet, kan det ta 25 til 30 år før halvparten av de fast ansatte er kvinner.