Arbeid for økt kjønnsbalanse i forskning må ta høyde for at utviklingen ofte ikke går i samme takt på tvers av fagområder og forskningsmiljøer. Svaret er å skreddersy løsningene, mener professor Vivian Anette Lagesen ved NTNU.

En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.

Men dei aller fleste av dei er utanlandske forskarar. Innvandrarar med utdanning frå Noreg, og etterkommarar av innvandrarar, er underrepresentert i norsk akademia, viser ny statistikk.

Kifinfos lesere var i fjor mest interessert i saker om seksuell trakassering, kvinners publisering og diskusjonen om kjønnspoeng. Men helt på topp har vi saken om likestillingskjempen som nå har blitt pensjonist.

Opprykksordningen for professorer har liten likestillingspolitisk effekt. I 2005 kom bare 26 prosent av søknadene om opprykk til professor fra kvinner.

I fjor ble universitetet i Tromsø utpekt til dårligst i landet på likestilling. Det husker knapt personaldirektør Håvard Bekkelund. For nå stiger kvinneandelen på toppen.

Studentene Silje Stavrum Norevik og Martin Grüner Larsen stilte det enkle, men vanskelige spørsmålet: Åtte ansatte, to kvinner. Syv stipendiater, null kvinner. Hvorfor?

Tror du de som studerer best kommer lengst? Da bør du lytte til hva erfarne professorer har å si.

Rektor ved Universitet i Bergen vil gi 2 millioner mer til likestillingsarbeid. Slik skal Bergen bli et foregangsuniversitet på likestilling.

Satsingen på fremragende forskning har møtt kritikk for å forsterke kjønnsskillene i akademia. Nå forsøker Forskningrådet å gjøre noe med det.

Geir Ellingsrud ble nylig valgt til rektor ved Universitetet i Oslo. Sammen med Sigmund Grønmo (UiB), Torbjørn Digernes (NTNU), Jarle Aarbakke (UiT), Ivar Langen (UiS) og Knut Hove (UMB) betyr dette at den øverste ledelsen ved landets universiteter kun er menn. Mangelen på kvinner i det norske professorsjiktet er også skrikende. Er dette godt nok for den nye regjeringen?

I 2004 vedtok Universitetet i Oslo sin mest ambisiøse plan for likestilling. Professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Harriet Bjerrum Nielsen var svært fornøyd med den nye tankegangen som lå bak planen. Men hva var nytt? Det har Camilla Aasen Berg, mastergradsstudent i pedagogikk, sett nærmere på. Hun har skrevet sin master om utviklingen av handlingsplaner for likestilling ved Universitet i Oslo.

Likestillingsplanen som ble vedtatt ved Universitetet i Oslo i 2004 ble fulgt opp med en historisk økonomisk satsing fra universitets side. Men fortsatt står over 2 millioner kroner på bok.

I januar 2004 vedtok Universitetet i Oslo sin mest ambisiøse plan for likestilling noensinne. Nå slår likestillingsrådgiver Hege Eidstuen fast at de ikke når målene de satte seg den gang. Likevel er hun optimistisk med tanke på arbeidet videre.