Tredobler likestillingspotten

Ved Universitetet i Bergen ligger kvinneandelen blant professorene på 15 prosent, mens 33 prosent av førsteamanuensene er kvinner. Nå har rektor Sigmund Grønmo satt likestilling høyt på agendaen. Resultatet er blant annet at bevilgningen til likestillingsarbeidet skal tredobles i budsjettet.

Det haster

Grønmo er opptatt av at satsingen på å øke kvinneandelen i de faste vitenskapelige stillingene må komme nå. 1968-generasjonen er på vei til pensjonsalder og flere vitenskaplige stillinger kommer til å bli ledige.

– Det haster å få gjort noe med likestillingssituasjonen i akademia. Nå kommer muligheten til å ansette kvinner, og vi må benytte oss av den. Det kan ikke gå en generasjon til før vi får bedre kjønnsbalanse ved Universitetet i Bergen, understreker Grønmo.

Forsvinner ut

Men det er langt igjen til kjønnsbalanse. Og verst er det i realfagene. I 2004 var 5 prosent av professorene ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet i Bergen kvinner. Andelen kvinner blant førsteamanuensene var på 13 prosent, mens det var 35 prosent kvinner på stipendiatnivå.

– Ett problem er at kvinnene som uteksamineres fra de harde realfagene ofte blir rekrutert til lukrative jobber i privat næringsliv, sier Jan Petter Hansen, professor i fysikk, instituttsjef og leder for likestillingskomiteen ved universitetet.

Vil ha de beste

Hansen mener den lave kvinneandelen først og fremst er synd for forskningsmiljøene som mister forskertalenter.

– Halvparten av befolkningen er kvinner. Vi vil ha de beste av de beste og da må vi velge fra et bredest mulig utvalg, sier han.

Han mener fagtradisjonen er en viktig årsak til at kjønnsbalansen er så skjev i mange av naturfagene.

– I de naturvitenskapelige fagene er kvinneandelen blant studentene lavere enn på andre institutter. I tillegg har det vært nedskjæringer i faste vitenskapelige stillinger i de årene det har vært en mulighet for å rekruttere kvinner fra stipendiatnivå.

Men det handler ikke bare om årsaker utenfor instituttene, sier Hansen. Han mener det trengs et holdningsarbeid ved de instituttene som har for lav kvinneandel.

– Det må bli et ønske i det enkelte fagmiljø om å øke kvinneandelen. Hvis man som kvinnelig student går gjennom hele studieforløpet med bare mannlige veiledere kan det virke demotiverende. Derfor må det settes i gang et arbeid.

Bedre med kallelse

Hansen sier at ”kallelse” er et effektivt virkemiddel. Det vil si at man går til direkte ansettelse ev en person uten utlysning på forhånd. Ved slike ansettelser er det mulig å gå bevisst etter kompetente kvinner på fagområdet.

– Dette krever at vi fokuserer på kjønn. Målet om å øke kvinneandelen må settes før stillinger lyses ut, og det må være et ønske fra fagmiljøet selv.

Professoren mener det fungerer bedre med ”kallelse” enn kvotering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger.

– Hvis vi må sette til side de vitenskaplige komiteenes vurderinger hver gang en kvinne skal ansettes, vil det bli gnisninger i miljøet. Derfor er holdningsendring i det enkelte fagmiljø er viktig. Det er ikke bra for kvinner som blir ansatt å føle seg uønsket, understreker Hansen.

Han har mer tro på positive insentiver og belønning til instituttene, men det krever en økonomisk satsning på likestilling.

Økonomisk prioritering

Likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø ved universitetet er enig med Jan Petter Hansen og mener særlig tiltakene i handlingsplanen som handler om å bruke økonomiske virkemidler har vært effektfulle:

– Likestillingsarbeid trenger ikke bare gode intensjoner, men også økonomiske prioriteringer, sier hun.

Likestillingsrådgiveren har i mange år jobbet med å øke kvinneandelen ved Universitet i Bergen. I handlingsplanen for likestilling er det vedtatt å sette av penger hvert år til rekrutteringstiltak av kvinner. Disse midlene er brukt til frikjøp fra undervisning og administrative oppgaver, til teknisk assistanse, språkvask og annet som kan lette arbeidsbyrdene til kvinnelige forskere slik at de kan kvalifisere seg videre. Det er slike positive tiltak Jan Petter Hansen vil ha mer av.

– Hvis vi legger til rette og gjør Universitetet i Bergen til en moderne og attraktiv arbeidsplass for kvinnelige forskere vil det hjelpe på kjønnsbalansen. Slik vil også de kvinnene som er tilknyttet universitetet få en raskest mulig karriereutvikling, sier han.

Realdamene

Ved Universitet i Bergen er både Hansen og Skarsbø i gang med å lage en ny handlingsplan for likestilling hvor de vil sette inn tiltak som er rettet mot de enkelte fagmiljøene. Etter lang tids arbeid for kjønnsbalanse i de naturvitenskaplige fagmiljøene har det nå blitt dannet et nettverk ved universitetet; Realdamene. Representanter for dette nettverket har også tatt initiativ til et nordisk nettverk for kvinner i fysikk, forteller Skarsbø. Det har og blitt organisert konferanser om kvinner i naturvitenskaplige fag ved Universitet i Bergen.

– Fagmiljøene må ha ildsjeler som aldri glemmer fokuset på likestilling, sier hun. I tillegg mener hun det trengs en topptung satsning.

– Skal vi overskride både den aktive og passive motstanden mot kvinner i akademia, må hver instituttleder vise ovenfor sine ansatte at dette er et felt de prioriterer, avslutter Skarsbø.