Norsk institutt for naturforskning arbeider bredt for å sikre en bedre kjønnsbalanse i forskerstaben. Men det er fortsatt langt igjen til målet om 50 prosent kvinnelige biologer på instituttet. Direktøren mener likestillingsarbeidet må starte allerede på universitetene.

Kjønnsbalanse er like mye et kvalitetsspørsmål som et rettighetsspørsmål. Det er et grunnleggende prinsipp for Forskningsrådets nye likestillingspolicy, som blant annet sier at minst 40 prosent av prosjektlederne skal være kvinner.

− BALANSE-programmet skal først og fremst bidra til å fremme kvalitet. Vi må ha mest mulig vett inn i forskningsmiljøene, framhevet divisjonsdirektør Jesper Simonsen da han åpnet programmets kickoff-seminar. 

Ideen om glasstaket er under debatt. − Stadig flere kvinner får høyere stillinger, og det dreier seg først og fremst om å tilpasse seg toppledelsens koder, sier sosiolog Anne Grethe Solberg. Så enkelt er det ikke, hevder meningsmotstanderne.

For ett år siden ga Universitets- og høgskolerådet ut en veileder om hvordan høgskoler og universiteter skal rapportere om likestilling. Rapporteringen har blitt enklere, men mange synes også veilederen er for omfattende.

– Likestillingsprisen har gitt Idrettshøgskolen muligheten til flere spennende prosjekter. Men vi kan ikke bare hvile på laurbærene, likestilling må jobbes med kontinuerlig, sier rektor Kari Bø.

Vinneren av årets likestillingspris, Simula Research Laboratory, berømmes for stor fremgang og godt innarbeidede planer for likestilling. Men de tåler også et enda høyere ambisjonsnivå, ifølge Kif-komiteens innstilling.

– Jeg har aldri møtt en kvinnelig førsteamanuensis som sier at hun ikke vil bli professor, sier den nye lederen av Komité for kjønnsbalanse i forskning, Curt Rice.

Mange muligheter for kjønnsforskere i EUs 7. rammeprogram for forskning, men tid for tenkepause når det gjelder tiltak for å fremme kvinner i forskning. Det melder den nye enheten i EU-kommisjonen som har ansvar for både kjønnsforskning og kvinner i forskning.

- Vi må undersøke hvorfor den enkelte kvinne ikke deltar, sier Alta Hooker. Hun er rektor ved et universitet i Nicaragua som vil tilrettelegge for at kvinner tar høyere utdanning.

Utdanning er ansett som viktig for å bekjempe fattigdom. Men medfører høyere utdanning for kvinner nødvendigvis utvikling i et samfunn, eller for kvinnene selv?

Irina Michalowitz har som misjon å fremme kvinner i forskning i EU. Vi har spurt henne om hvordan hun vurderer det nye rammeprogrammet for forskning.

Kvinnene i akademia er blitt flere, men de er fremdeles i mindretall, og målet om at halvparten av det faste vitenskapelige personalet skal være kvinner, er ikke nådd. Om endringstakten i UoH-sektoren fortsetter i samme tempo som på 1990- og 2000-tallet, kan det ta 25 til 30 år før halvparten av de fast ansatte er kvinner.

Få nordiske nettverk var tilstede på første møte i European Platform of Women Scientists.