Veileder med rom for forbedring

− Det er helt topp å ha en slik veileder og vite at alle blir spurt om det samme, og at vi på den måten kan få sammenlignbare data, sier Randi Øverland, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Agder (UiA).

Veilederen Hvordan oppfylle likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt? ble skrevet av en arbeidsgruppe utnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHR). De fleste av de ni høyere utdanningsinstitusjonene som Ressursbank for likestilling i forskning har vært i kontakt med om saken, har rukket å ta den i bruk.

Øverland forteller at hun var ny i jobben som likestillingsrådgiver i fjor, og at det derfor passet veldig godt å få en rapporteringsveileder.

− Nå håper vi bare at det samme skjemaet blir brukt en del år, slik at vi får sammenlignbare data også over tid, ikke bare mellom institusjoner, sier hun.

Tidkrevende og tungvint

Bakgrunnen for at rapporteringsveilederen ble laget, er at stikkprøve-kontroller i 2009 og 2010 viste at aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) i likestillingsloven ikke ble tilfredsstillende oppfylt av landets universiteter og høgskoler. Den nye rapporteringsmalen er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Noen av utdanningsinstitusjonene som Ressursbanken har vært i kontakt med om veilederen, mener imidlertid at deler av den er blitt for omfattende.

− Det er tidkrevende å gå inn alle detaljene på det nivået som veilederen anbefaler, forteller Line Fiskestrand Blekeli og Catharina Holm, seniorrådgiver og rådgiver ved Norges idrettshøgskole (NIH).

− På noen områder har den hjulpet med å oppfylle aktivitets- og redegjørelsesplikten, mens på andre områder er det blitt unødig tungvint, sier de.

For mange detaljer?

De får langt på vei følge av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i synet på at det blir for mange og for detaljerte poster.

− Man kan godt spørre seg om ikke dette bør forenkles på noen måte. Er det nødvendig å rapportere så detaljert som det her legges opp til, spør Monica Landrø på vegne av Martha Torvik, organisasjonsdirektør ved HiST.

Hun etterspør en enklere måte å rapportere tallene på.

− Men ellers synes jeg UHR har gitt et godt forslag til hvordan rapporteringen kan gjennomføres med tanke på de rammene som er satt for rapportering av likestilling, sier hun, og understreker at veilederen har gitt større systematikk og klarhet i rapporteringsarbeidet.

Også Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) mener veilederen var svært omfattende og godt kunne vært enklere.

− Vi har prøvd å forenkle dette i et rapporteringsskjema. Mitt håp er at de tar dette med som et punkt i rapport og plan, sier May-Helen Fredriksen Sagvåg, rådgiver ved KHiO.

Hun mener likevel veilederen på sett og vis har gjort rapporteringen enklere ved at de har kunnet bruke den som utgangspunkt for sitt eget rapporteringsskjema.

Ønsker tilpasninger til størrelse

Andre understreker behovet for bedre tilpasning til institusjonenes størrelse.

− Veilederen kunne kanskje vært noe bedre tilpasset små institusjoner, mener Unn Storheil, seniorkonsulent ved Høgskolen i Nesna.

Hun synes ellers at veilederen har lettet arbeidet med rapportering for høgskolen.

Et punkt i veilederen som flere syntes var problematisk å fylle ut, handler om rekruttering av nye ansatte.

− Det er ikke mulig å følge malen her for en institusjon så stor og så desentralisert som Universitetet i Oslo, forteller Ella Ghosh, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo (UiO).

− Malen krever å innhente informasjon fra instituttnivå, samt samle data om søkere, intervjuede, tilsatte med og uten utlysning. Dette ville ta mye lengre tid enn det vi har til disposisjon når vi lager en årsrapport, slår Ghosh fast.

Departementet savnet refleksjon

Utdanningsinstitusjonene melder tilbake at størrelsen på institusjonene har stor betydning for hvorvidt delen om rekruttering er vanskelig å bruke eller ikke. Men også stillingsdisposisjoner ved institusjonene kan ha noe å si.

− Vi ved Høgskolen i Sogn og Fjordane har god oversikt over rekrutteringsprosessene. En grunn er at høgskolens størrelse og organisering gjør at disse dataene er rimelig samlet, forteller Liv Synnøve Bøyum fra HiSF.

Bøyum forteller at Høgskolen i Sogn og Fjordane fikk ros av Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) for rapporteringen sin i fjor. Men høgskolen fikk likevel en litt tvetydig tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet (KD) da rapporten var levert. 

− KD var svært fornøyd med den statistiske delen av rapporten, men etterspurte mer refleksjon rundt tallene. Dersom det er et ønske eller et krav om at vi skal kommentere tallene, er dette noe vi må få vite og noe som burde stå klart i veilederen, mener Bøyum.

Hun mener dette i så fall er en svakhet ved veilederen.

− Slik som den er i dag, går dette ikke klart fram.

Må følges opp med enklere innhenting av data

En som har sittet på begge sider av bordet når det gjelder rapporteringsveilederen, er Lars Petter Mathisrud, personal- og organisasjonsdirektør ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Han var med i arbeidsgruppen som utarbeidet veilederen, og har nå også fått erfaring med å bruke den ved høgskolen han arbeider ved.

− Meningen med veilederen er jo at den skal være tydelig og fungere klargjørende, og jeg synes vi har fått til dette, sier han.

Mathisrud forteller at han likevel anser redegjørelsesplikten som svært omfattende. Han understreker at veilederen legger opp til høy detaljeringsgrad i rapporteringen fordi lovverket og LDOs presiseringer krever dette.

− Jeg mener derfor at prosjektet bør følges opp ved at det lages en enklere måte å hente ut data på. I dag er det mye manuelt arbeid for å oppfylle kravene til rapportering, sier han.

Bruk tallene nasjonalt!

Randi Øverland på UiA understreker at hun gjerne vil se statistikken brukt.

− Det ville vært fint om noen fikk i oppdrag å skrive om rapporteringsresultatene sett fra et nasjonalt synspunkt, foreslår hun.

Også andre i sektoren er opptatt av hva som skjer med statistikken etter at den er innlevert.

− Det er viktig for oss at tallene blir brukt på en god måte, slik at vi ser at rapporteringsarbeidet vi gjør virkelig har en mening og funksjon, sier personalrådgiver Liv Synnøve Bøyum fra Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Revidering av DBH-databasen

Mathisrud fra HiL mener at mange av områdene kan dekkes enklere og mer enhetlig om det blir sørget for at all informasjonen kan hentes ut fra samme system. Han viser til at datagrunnlaget for rapportene i dag blir hentet fra mange forskjellige kilder, og at dette også gjør rapporteringen unødvendig tidkrevende.

− Vi trenger et mer enhetlig nivå å rapportere på. Og da tenker jeg at DBH-databasen er det relevante verktøyet her, sier han.

Det pågår for tiden et arbeid med å revidere Database for statistikk om høgre utdanning (DBH-databasen). Mathisrud håper dette etter hvert vil gjøre det lettere å følge opp veilederen.

− Det ligger jo en del i veilederen som først vil fungere fullt ut når vi får endringer i DBH-databasen, understreker han.

Er veilederen kjent i sektoren?

Imidlertid er det ikke alle høyere utdanningsinstitusjoner som har fått med seg at det finnes en veileder for hvordan de skal rapportere om likestilling. Da Ressursbanken tok kontakt med Forsvarets høgskole, gikk det fram at høgskolen ikke har tatt i bruk veilederen fordi ledelsen ikke har kjent til den. Det er sannsynlig at dette også kan gjelde flere utdanningsinstitusjoner i sektoren.