– Rekruttering til realfag handler også om bakgrunn

Arbeidsnotatet er utarbeidet av NIFU på oppdrag fra Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, og sammenstiller eksisterende tall om elevers fagvalg i ungdomsskole, videregående opplæring og høyere utdanning.

Et tydelig mønster er at færre elever velger realfagsrelaterte valgfag allerede i ungdomsskolen – noe som kan få konsekvenser senere i utdanningsløpet.

Færre unge velger realfag

Notatet har med tall for ungdomsskolen, videregående skole og høyere utdanning.

I ungdomsskoletrinnene er det totalt sett færre som tar teknologi og realfag som valgfag, selv om det har vært en økning i interessen for å velge faget programmering siden skoleåret 2021/2022.

Også blant videregåendeelever er det færre som velger realfag. Blant elever på studiespesialisering, er andelen som velger realfag sunket fra 42 prosent til 34 prosent i perioden 2015–2025.

I høyere utdanning er interessen for realfag mer stabil, viser notatet, selv om det har vært en markant nedgang i tallet som søker seg til IT siste år.

Kjønn, sosial bakgrunn og minoritetsbakgrunn

For Nasjonalt senter for realfagsrekruttering bekrefter notatet kjente mønstre.

– Rekruttering til realfag handler ikke bare om interesse, men også om bakgrunn, mestring og hvilke muligheter elevene opplever at de har, sier senterleder Guro Rørvik.

Rørvik sier at tre variabler som påvirker hvem som velger realfag er kjønn, sosial bakgrunn og innvandrerbakgrunn, men at sistnevnte blir svakere når man kontrollerer for sosial bakgrunn.

– Dette kommer fram i andre rapporter fra NIFU som viser at elever med høyt utdannede foreldre fortsatt er overrepresentert i realfagene.

Samtidig velger ungdom med innvandrerforeldre oftere realfag, noe som gjerne knyttes til høye utdanningsambisjoner og ønske om stabile karriereveier, forklarer hun.

Kjønnsforskjellene er også tydelige i notatet, påpeker Rørvik:

– Ser vi på kjønnsfordeling på tvers av de tre nivåene, er det på ungdomsskolen vi finner den største kjønnsforskjellen, ettersom gutter er overrepresentert innen alle de tre valgfagene.

En utvikling som bekymrer

Det som særlig vekker bekymring ved senteret for realfagsrekruttering, er nedgangen i interessen for realfag i ungdomsskolen – kombinert med lavere mestring i matematikk og naturfag.

Rørvik viser til at ulike kartlegginger på ungdomsskolen viser nedgang i resultater.

– Dette peker mot et systemproblem som starter tidlig og forsterkes gjennom hele utdanningsløpet, sier Rørvik.

Hun mener verdien av NIFU-notatet ligger i at det ser hele utdanningsløpet samlet.

– Det gir et viktig kunnskapsgrunnlag både for utviklingsarbeid og i dialogen med myndighetene.

Karakterpress påvirker valgene

Notatet peker også på betydningen av karakterpress. Elever gjør strategiske valg og unngår fag de opplever som risikable.

– Risikoen for lavere karakterer i realfag er en viktig grunn til at de velges bort, sier Rørvik.

Hun refererer til at flere kilder viser at jenter i større grad unngår fag de tror de vil få lavere karakterer i, og at karakterpresset virker sterkere på jenter. I tillegg undervurderer også jenter i større grad egne evner i realfag og har større behov for oppmuntring for å satse på realfagene, ifølge Rørvik.

Tilleggspoeng for realfag i videregående skole er nå vedtatt å gå fra maks fire tilleggspoeng til maks to fra studieåret 2028/2029.

– Når elever vet hvor mye karakterer betyr, er det nærliggende å tro at redusert uttelling for realfagspoeng kan bidra til at færre velger disse fagene, sier Rørvik.

– Svært gode karrieremuligheter

Senterets leder peker på at behovet for realfaglig kompetanse er stort, både nasjonalt og globalt.

– Realfag er avgjørende for å løse utfordringer innen teknologi, energi, helse og sikkerhet. Samtidig gir fagene svært gode karrieremuligheter for den enkelte, sier Rørvik.

Ifølge Rørvik finnes det ingen enkel løsning på rekrutteringsutfordringen, men hun etterlyser en mer koordinert innsats:

– Skal vi lykkes, må tiltakene bli mer systematiske, bedre samordnet og forankret både regionalt og politisk. Arbeidslivet må også være en del av løsningen.

Rørvik mener blant annet at vi kan lære av andre land.

– Erfaringer fra Finland og andre europeiske land viser at det er mulig å øke interessen og få flere til å velge realfag. Mestring og motivasjon bygges gjennom systematisk og langsiktig innsats og politisk forankring.

Rørvik trekker fram EUs STEM-strategi og regjeringens arbeid med en ny nasjonal realfagsstrategi som viktige grep.

– Arbeidslivet er også avgjørende i dette fordi det bidrar med relevans, rollemodeller og forståelse for hva fagene brukes til, mener hun.

Hva med kjønn?

Andelen elever med valgfag innenfor realfag og teknologi på ungdomsskolen er altså redusert de siste årene, og har en skjev kjønnsfordeling. Valgfaget programmering har holdt seg relativt stabilt, men har også den høyeste kjønnsdelingen, kun 16 prosent av elevene her var jenter i skoleåret 2024-2025, forteller Rørvik.

Ulike realfag er også ofte enten kvinne- eller mannsdominert.

– Vi finner for eksempel at gutter dominerer i fysikk og teknologiske fag, mens jenter oftere velger biologi og kjemi, sier hun, og legger til:

– Tall fra Utdanningsdirektoratet bekrefter dette på videregående nivå, og vi ser denne kjønnsdelingen også i søkertall til høyere utdanning.

Menn er i klart overtall på teknologi og informasjonsteknologi. På den andre siden er det i studier knyttet til helse som krever realfag; medisin, farmasi, bioingeniør, ortopedi, reseptar og radiologi, en stor overvekt av kvinner.

– I kategorien realfag er den samlede kjønnsfordelingen tilnærmet 50/50, men dette skjuler store forskjeller mellom fagområdene.

Note: Vi har vært i kontakt med forfatter av arbeidsnotatet, Marte Ulvestad, som ikke ønsket å stille til intervju.