Pandemi-tiltaka synest å gå hardast ut over produktiviteten til kvinnelege forskarar. Vi bør setje inn tiltak mot dette så tidleg som råd, meiner dansk forskingsanalytikar.

Det bør komme et eget forskningsprogram om kjønn og mangfold i innovasjon, mener seniorforsker ved SINTEF, Tove Håpnes.

Professor Hilde G. Corneliussen mener det slett ikke er et paradoks at kvinner i Norge ikke velger IKT-fag, men at de som burde støttet dem ikke har stilt opp.

– Jeg blir stadig overrasket når forskere ikke spør om kjønnsaspekter burde inngå i analyser av fenomenene de undersøker, sier musikkprofessor Hilde Blix.

Hva gjør koronakrisen med likestillingen og den enkeltes arbeidsmiljø, spør Curt Rice, Ella Ghosh og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen i denne kronikken.

– Tanken på hvor mange kloke kvinner akademia mister hvert år er til å miste nattesøvnen av, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Innovasjon vil få større merksemd når EU no utformar det neste rammeprogrammet for forsking og innovasjon. Det er eit godt høve til å betre kjønnsbalansen i innovasjonsmiljøa, meiner Anita Krohn Traaseth.

At urfolk selv forsker på urfolkstematikk, har endret forskningen. Det samme kan gjelde for forskning på etterkommere av innvandrere i akademia, mener professor Torjer Olsen.

Professor emeritus Øystein Gullvåg Holter fremhever behovet for mer kunnskap om seksuell trakassering, og vil ha flere menn med i analyser og tiltak.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

NTNU-rektor Anne Borg vil ha flere kvinner til teknologifag, og vil beholde muligheten til å gi kjønnspoeng ved opptak til studier. Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne dagens ordning, og mener den kan være i strid med rådende EU-rett.

Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.

Forskningsrådet vil ha flere kvinner til å lede sentrene for fremragende forskning, og fremmer krav om kjønnsbalanse. Det viktigste er å sikre at unge kvinnelige forskere får muligheten til å bli ledere, mener Siri Eldevik Håberg ved Centre for Fertility and Health.

Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.