I Nederland er kun hver tiende professor en kvinne. Antropolog Marieke van den Brink har sett nærmere på hvordan ansettelsene til toppstillingene foregår. Mest overrasket er hun over hvor fraværende vurderinger av kjønn er.

Regjeringen varsler i sitt forslag til statsbudsjett som ble lagt fram i går, at den vil satse på øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner. Leder i Kif-komiteen Gerd Bjørhovde må likevel innrømme at hun er skuffet over budsjettet.

Hvorfor har Italia har en høyere andel kvinner i fysikk enn Finland og Danmark? Og hva er det som gjør at noen velger seg en karriere som fysikere, mens andre forlater faget? Dette søker forskere fra fem europeiske land å finne svar på.

Jobber du ved et forskningsinstitutt og lurer på om ledelsen er forpliktet til å arbeide for å fremme likestilling? Her kommer svaret.

– Situasjonen for kvinnelige fysikere er statisk, mener Pia Thörngren, kjernefysiker ved Universitetet i Uppsala. Nylig var hun med på å samle fysikere og kjønnsforskere til felles konferanse.

Landets yngste universiteter ligger lavt på likestillingsbarometeret. Hva gjør de for å bedre på tallene?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland lover å gjeninnføre øremerking av stillinger til kvinner i akademia i løpet av 2009.

Bekreftelsen på at forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland vil åpne for øremerking av stillinger til kvinner får god mottakelse i utdannings-Norge.

Oppsiktsvekkende lite om likestilling. Det er tilbakemeldingen fra Kif-komiteen på Norges forskningsråds utkast til ny strategi. De mener Forskningsrådet henger etter både EU og norske forskningsinstitusjoner i arbeidet for å fremme kvinner i forskning.

I boka Women, universities and change analyserer en rekke forskere fra ulike land endringer i høyere utdanning i forhold til kjønn og likestilling. Et viktig perspektiv er hvordan likestillingsarbeid kan bli en del av institusjonenes organisasjonsutvikling.

Likestilling har stått høyt på dagsorden i Spania de siste årene. Men i forskningssektoren har det skjedd lite. På konferansen Women’s Worlds lot spanske forskere seg inspirere av Norge.

Var Marie Curie en arbeidshest og Rosalind Franklin en humørsyk blåstrømpe? Forskningsbiografier er ingen uproblemtisk sjanger for kvinnelige forskere, mener historikeren Mineke Bosch.

– Sørensen gir argumenter til dem som ønsker vikeplikt for likestilling i akademia, sier tidligere medlem av Kif-komiteen, Arnfinn J. Andersen. Han er en av flere som har reagert på uttalelser fra Knut H. Sørensen om manglende kunnskapsgrunnlag for å sette i gang nye nasjonale likestillingstiltak.

Det er kvinners ansvar å ta seg av barn, og det er opp til kvinner selv å velge mellom forskningskarriere og familieliv. Det mener baltiske forskere intervjuet i prosjektet BASNET.