Liten tro på endring

– De kvinnelige forskerne vi har snakket med mener det ikke forekommer diskriminering på grunnlag av kjønn i akademia. De forteller at de ikke har blitt utsatt for det selv, og at de ikke har sett noen bli diskriminert.

Det forteller Giedrė Purvaneckienė, førstemanuensis ved Universitetet i Vilnius. Hun har deltatt i et baltisk samarbeidsprosjekt hvor man har intervjuet kvinnelige forskere innen teknologiske og naturvitenskapelige fag fra Estland, Latvia og Litauen. Nylig presenterte hun resultatene fra prosjektet på den årlige konferanse til European Platform of Women Scientists i Vilnius.

De baltiske landene er europaledere med en kvinneandel i forskning som varierer mellom 43 og 53 prosent. Til sammenligning viser tall fra She Figures 2006 at kun 29 prosent av forskerne i EU er kvinner.

Men den høye kvinneandelen kommer ikke som et resultat av sterk likestilling mellom kjønnene. Forskerlønningene i disse landene er svært lave, og mange har forlatt denne sektoren til fordel for jobber i næringslivet. Dette har medført en såkalt feminisering av akademia. Kvinnene dominerer også i de laveste stillingene innen forskning og har dårligst betalt. Det er få kvinner i akademiske leder- og toppstillinger. Dette gjelder i særlig grad innen tekniske og naturvitenskapelige fag.

Barrierene

Det finnes ingen forskning om hvilke hindre kvinner møter i de akademiske systemene i Latvia, Litauen eller Estland. Dette er bakgrunnen for denne kvalitative studien utført av det baltiske nettverket BASNET. De har intervjuet 63 kvinnelige og 7 mannlige forskere fra de tre landene, om deres forskerkarrierer og barrierer i akademia for kvinner. Informantene kommer fra fagene fysikk, astronomi, kjemi, biokjemi, matematikk og informatikk.

Ifølge BASNETs resultater er det enighet om at den største utfordringen i forhold til å gjøre forskerkarriere for baltiske kvinner handler om å kombinere jobb og familieliv.

– Våre informanter mener kvinner må velge om de vil ha familie eller om de vil satse på karriere, og at dette er deres eget frie valg. Hvis kvinner velger å satse på familie betyr det at de gir opp karrieren, forteller Purvaneckienė.

Et personlig valg

Purvaneckienė sier ingen av informantene løftet fram strukturelle forklaringer knyttet til forskningssystemet på spørsmål om hvorfor kvinnelige forskere dominerer i stillingene med lavest prestisje og lønn.

– Alle sammen aksepterer det også som helt naturlig at kvinner ikke kan gjøre karriere på samme måte som menn fordi de må ta seg av familien, og at familien er kvinners ansvar, fortalte Purvaneckienė.

Den eneste nyansen i svarene kvinnene ga var at de litauiske kvinnene tenderte til å se kvinners ansvar for barn som bestemt av naturen, kvinners psykologi eller fysiologi, mens de latviske kvinnene i større grad så dette som bestemt av kjønnsrollene i samfunnet. Interessant var det også at de ikke fant noen forskjeller i svarene kvinner fra ulike generasjoner ga.

Ingen av de kvinnelige forskerne trodde heller det ville komme endringer på dette området i løpet av nær framtid.

Når det gjaldt støtte til positive tiltak for å fremme kvinner i forskning var oppslutningen blant informantene lav. Kvinnene var mot kvotering som de mente var urettferdig for menn og en fornærmelse mot kvinnene.

– Støtte etter fødselspermisjon slik at det blir lettere å komme tilbake, samt bedre tilgang til barnepass var derimot tiltak informantene var positive til, sier  Purvaneckienė.

Kvinnene trekker også fram at forholdene i forskningssektoren generelt er for dårlige, med lite satsing på forskning fra myndighetenes side. Når det gjaldt de lave lønningene mente noen kvinner at det hadde gitt muligheter for kvinnelige forskere fordi mange menn har søkt seg bort fra sektoren. Andre mente høyere lønninger kunne gitt dem mulighet til å betale barnepass slik at de lettere kunne konkurrere med mannlige kolleger.

Superkvinner

Kvinner som hadde barn og som likevel hadde gjort karriere innen forskning presenterte seg svært ofte som unntak. De la vekt på at de hadde spesielle nettverk som støttet dem, og svært mange trakk fram hjelpen de hadde fått fra sine egne mødre. Det var også typisk for kvinnene at de hadde gjort forskningsarbeid i fødselspermisjonen.

– Kvinnene som har gjort karriere i akademia beskrives i stor grad som atypiske kvinner, som superkvinner, forteller Purvaneckienė.

I tillegg til personlige egenskaper ser det ut som om disse kvinnene har vært heldig med en del eksterne faktorer. Dette inkluderte i tillegg til nettverk, god helse for mor og barn og ingen syke eller eldre slektninger.

– Men selv om disse kvinnene har gjort karriere, forteller alle sammen også om at de har måttet forsake noe underveis. Noen hadde ventet mange år med å få barn, noen hadde tatt lange pauser i karrieren og mistet tid til publisering. Ofte har de hatt få muligheter til å delta på konferanser, motta stipend eller ta utenlandsopphold.

Politisk nivå

Nettverket BASNET har også samlet politikere fra de baltiske landene, og et av målene har vært å lage en felles politisk strategi for å fremme likestilling i forskning. Ettersom alle landene har vært del av det tidligere Sovjetunionen har de administrative system som ligner hverandre. Dette gjør at de lett kan samarbeide på tvers.

– Visjonen vår er å gjøre de naturvitenskapelige og tekniske fagene kvinnevennlige. Nå fokuserer vi på å implementere likestilling i lovverket og å identifisere positive tiltak som kan brukes for å fremme kvinner, fortalte Aušra Gribauskienė fra det litauiske departementet for utdanning og forskning.

Hun sa også at departementet nylig har signert den nasjonale strategien på dette området, men at de ser utfordringer videre blant annet fordi utdanningsinstitusjonene i Litauen har autonomi i forhold til staten.

Lar håret gro

Foreløpig viser statistikken få endringer i situasjonen for kvinnelige forskere i Baltikum. Og selv om BASNET har samlet politikere til handling, er mange forsiktige med å spå raske endringer.

Ene Ergma er astrofysiker og president i den estiske nasjonalforsamlingen. Hun er også eneste kvinnelige medlem i det Estiske Vitenskapsakademiet. Og da hun avsluttet sitt foredrag på konferansen i Vilnius snudde hun nakkehåret til forsamlingen.

– Jeg har sagt at jeg først skal klippe nakkehåret mitt når den neste kvinnen blir utnevnt til akademiet. Men jeg er redd jeg risikerer å få en svært lang flette.