Forandring og likestilling

– Det er mange som har studert hvordan universiteter forandrer seg, men det er ikke mange som har sett på kjønn og likestilling i forhold til dette, sier Mary Ann Danowitz Sagaria, professor ved Universitetet i Denver.

Hun har vært redaktør for boken Women, universities and change som ble lansert i fjor. Boken er et samarbeid mellom 17 forskere som alle har interessert seg for likestilling og organisasjonsforandring.

Målet har blant annet vært å identifisere ingredienser for å fremme likestilling innen akademias strukturer og kulturer.

– Dette er et feministisk samarbeidsprosjekt, som hadde sitt utspring i samtaler vi har hatt på internasjonale forskningskonferanser. Alle bidragsyterne i denne boken er det jeg vil kalle akademiske feminister, som har erfaring fra akademiske lederstillinger og som forskere.

– Vi skriver om det vi praktiserer, og praktiserer det vi skriver om, sier Danowitz Sagaria.

Sammenligner

Til tross for at mangel på likestilling i forskning og høyere utdanning blir ansett som et globalt problem, finnes det få internasjonale sammenlignende studier knyttet til likestilling og organisasjonsutvikling i forskningssektoren.

Et av målene med boken har derfor vært å gi slike analyser fra ulike land, og se disse i forhold til sosiale, politiske, økonomiske og historiske faktorer.

– I boken tar vi utgangspunkt i en rekke enkeltstudier. Vi ser på EU på transnasjonalt nivå, og på studier fra Tyskland, Østerrike, Finland, Storbritannia og USA.

Til tross for at landene har svært ulik historie og kultur ser Danowitz Sagaria også mange likheter mellom dem.

– Neo-liberalismen er i ferd med å omdanne universitetene, og i denne prosessen blir forskningssystemene i landene likere hverandre. Når det gjelder kjønn ser vi at de samme mønstrene går igjen. Med unntak av Tyskland så er majoriteten av studentene i dag kvinner i alle landene vi har studert. Og for alle landene gjelder det at kvinneandelen går ned jo høyere opp i det akademiske systemet man kommer.

Felles faktorer

På bakgrunn av enkeltstudiene fra de forskjellige landene har forskerne forsøkt å identifisere faktorer som bidrar til at likestillingsarbeid i akademia blir en del av institusjonenes organisasjonsutvikling. I artikkelen Frames, Changes, Challenges, and Strategies beskriver Danowitz Sagaria sammen med Lindsay Agans, stipendiat ved universitetet i Denver, fem hovedfaktorer de har funnet i studiene som er analysert.

Dette dreier seg om ekstern påvirkning, støtte fra institusjonens ledelse, opprettelse av støttende strukturer rundt likestillingsarbeidet, midler til likestillingstiltak og kjønn som en faktor ved budsjettering og revisjon av regnskap.

– Med ekstern påvirkning mener vi for eksempel påtrykk fra myndigheter eller ny lovgivning. Liisa Husu viser blant annet i sin studie fra Finland hvordan sentrale myndigheter på utdannings- og forskningsområdet, samt nasjonale enheter for å fremme likestilling har vært sentrale for universitetenes likestillingsarbeid.

I alle de fem universitetsstudiene forskerne har sett på var også ledernes rolle avgjørende for fremgang i likestillingsarbeidet. At det blir avsatt midler til likestillingsarbeidet mener forskerne både er viktig fordi økonomiske midler kan fungere stimulerende for å få opp aktivitet, og fordi de signaliserer at enheten satser på likestilling.

Danowitz Sagaria peker også på viktigheten av at likestillingsarbeidet følges opp kontinuerlig.

– Når det skjer radikale skifter er det viktig at dette følges opp, ellers vil det forsvinne i organisasjonen.

Nye aktører

Ifølge forskerne viser boken at det å tenke på kjønnslikestilling som en del av institusjonenes organisasjonsutvikling endrer måten man tenker rundt likestilling og det mulig å knytte dette arbeidet direkte til institusjonene mål.

Danowitz  sagaria peker også på at rollen til endringsagentene blir annerledes ettersom oppgaven med å jobbe for likestilling i stor grad blir flyttet fra aktivister til aktører i systemet.

Forskerne håper boken deres kan gi innspill til personer som jobber med å utforme likestillingspolitikk for høyere utdanning og forskning både på nasjonalt og institusjonelt nivå.

– Boken gir et øyeblikksbilde av situasjonen på noen steder i dag, vi mener ikke at vi har funnet en oppskrift på hvordan likestillingsarbeidet kan drives overalt. Men boken viser at det finnes endringsmodeller, og at hver situasjon har sine muligheter, konkluderer Danowitz Sagaria.