– Hvem som forsker, betyr noe!
At urfolk selv forsker på urfolkstematikk, har endret forskningen. Det samme kan gjelde for forskning på etterkommere av innvandrere i akademia, mener professor Torjer Olsen.
At urfolk selv forsker på urfolkstematikk, har endret forskningen. Det samme kan gjelde for forskning på etterkommere av innvandrere i akademia, mener professor Torjer Olsen.
Professor emeritus Øystein Gullvåg Holter fremhever behovet for mer kunnskap om seksuell trakassering, og vil ha flere menn med i analyser og tiltak.
Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.
NTNU-rektor Anne Borg vil ha flere kvinner til teknologifag, og vil beholde muligheten til å gi kjønnspoeng ved opptak til studier. Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne dagens ordning, og mener den kan være i strid med rådende EU-rett.
Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.
Forskningsrådet vil ha flere kvinner til å lede sentrene for fremragende forskning, og fremmer krav om kjønnsbalanse. Det viktigste er å sikre at unge kvinnelige forskere får muligheten til å bli ledere, mener Siri Eldevik Håberg ved Centre for Fertility and Health.
Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.
Professor Vivian Anette Lagesen leia utvalet med å finne ut korleis ti menn kunne få ti kunngjorde stillingar i filosofi ved NTNU. Evalueringa av rekrutteringsprosessen er blant temaa for nettverkssamlinga for likestillingsarbeidarar i mars.
De to mest populære sakene handler om kravet om en verdirevolusjon av akademia og hva eksperter mener er den største seieren for likestilling og mangfold.
Mange muligheter for kjønnsforskere i EUs 7. rammeprogram for forskning, men tid for tenkepause når det gjelder tiltak for å fremme kvinner i forskning. Det melder den nye enheten i EU-kommisjonen som har ansvar for både kjønnsforskning og kvinner i forskning.
- Vi må undersøke hvorfor den enkelte kvinne ikke deltar, sier Alta Hooker. Hun er rektor ved et universitet i Nicaragua som vil tilrettelegge for at kvinner tar høyere utdanning.
Utdanning er ansett som viktig for å bekjempe fattigdom. Men medfører høyere utdanning for kvinner nødvendigvis utvikling i et samfunn, eller for kvinnene selv?
Kvinnene i akademia er blitt flere, men de er fremdeles i mindretall, og målet om at halvparten av det faste vitenskapelige personalet skal være kvinner, er ikke nådd. Om endringstakten i UoH-sektoren fortsetter i samme tempo som på 1990- og 2000-tallet, kan det ta 25 til 30 år før halvparten av de fast ansatte er kvinner.
Irina Michalowitz har som misjon å fremme kvinner i forskning i EU. Vi har spurt henne om hvordan hun vurderer det nye rammeprogrammet for forskning.