Kvinnebastionen sykepleie har begynt å røre på seg. Et prosjekt for å få flere menn inn i faget, viser vei inn i framtida mot bedre kjønnsbalanse.

Forskere som er født i Norge og har innvandrerforeldre utgjør likevel under én prosent, viser den ferske mangfoldsstatistikken. – Husk på at det er en ung gruppe, sier Statistisk sentralbyrå.

Nå er tiltak for likestilling ved universiteter i Norge, Sverige og Finland kartlagt. Tiltak for å endre hele organisasjonen øker mest.

Arbeidshverdagen for yngre forskere handler om jakten på trygge stillinger, publiseringspoeng og i perioder om å krangle med partneren om utenlandsopphold, ifølge Akademiet for yngre forskere.

I dag har de fleste universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter handlingsplaner for likestilling. Institusjonene har selv ansvar for innhold og kvalitet på handlingsplanene, mener Kunnskapsdepartementet.

Dagens ordning med kjønnspoeng er ikke effektiv nok for å sikre kjønnsbalanse i manns- og kvinnedominerte utdanninger, mener leder av offentlig utvalg.

Internasjonalisering i akademia blir ofte omtalt som et nødvendig konkurransefortrinn for å øke kvalitet og eksellense i forskning. Mulige negative konsekvenser snakkes det sjeldnere om. Stipendiat Julie Katrine Flikke ser på akkurat dette.

Sosial bakgrunn i akademia og hverdagsrasisme vekket mest interesse på Kifinfo i fjor. Se lista over våre mest leste nyhetssaker fra året som har gått.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.