Syv institusjoner konkurrerer om Kunnskapsdepartementets likestillingspris for forskningssektoren. Antallet er skuffende, men flere av bidragene har høy kvalitet, sier Linda Rustad, seniorrådgiver for Kif-komiteen.

Arbeidet med å standardisere hverdagen til forskere i Europa kan styrke likestillingsarbeidet i forskningssektoren, men det forutsetter et kjønnsperspektiv i prosessen. Det mener Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning.

Det skal satses på nordområdene. Det vil kvinnelige teknologer få mest mulig ut av gjennom nettverket Moment ved Høgskolen i Narvik.

I forrige uke møttes representanter fra Norge og Sveits for å diskutere likestilling i forskning og høyere utdanning. Fra norsk side var det interesse rundt at Sveits vil gjøre likestilling til et kriterium ved evaluering og finansiering av universitetene.

– Når vi setter fingeren på kjønnsdiskriminering, kan ikke ledelsen overse oss. Gjennom gode dialoger jobber vi sammen for at SINTEF skal bli bedre, sier Kjersti Folvik, leder for kvinnelige ingeniører og forskere ved SINTEF.

Sett i forhold til antall faglig ansatte, har helse- og sosialfagsavdelingene ved de statlige høgskolene langt færre professorater enn de mannsdominerte teknologiavdelingene. – Postdoktorstillinger kan brukes som et strategisk virkemiddel, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).

Regjeringa stansar ikkje med øyremerking av stillingar til kvinnelige forskarar. No varslar Tora Aasland at målet er å få EU til å endra sitt regelverk på området.

De kvinnedominerte statlige høgskoleutdanningene har langt færre professorater enn de mannsdominerte, viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. De professoratene som finnes, besittes i overveiende grad av menn.

I Nederland er kun hver tiende professor en kvinne. Antropolog Marieke van den Brink har sett nærmere på hvordan ansettelsene til toppstillingene foregår. Mest overrasket er hun over hvor fraværende vurderinger av kjønn er.

Regjeringen varsler i sitt forslag til statsbudsjett som ble lagt fram i går, at den vil satse på øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner. Leder i Kif-komiteen Gerd Bjørhovde må likevel innrømme at hun er skuffet over budsjettet.

Hvorfor har Italia har en høyere andel kvinner i fysikk enn Finland og Danmark? Og hva er det som gjør at noen velger seg en karriere som fysikere, mens andre forlater faget? Dette søker forskere fra fem europeiske land å finne svar på.

Jobber du ved et forskningsinstitutt og lurer på om ledelsen er forpliktet til å arbeide for å fremme likestilling? Her kommer svaret.

– Situasjonen for kvinnelige fysikere er statisk, mener Pia Thörngren, kjernefysiker ved Universitetet i Uppsala. Nylig var hun med på å samle fysikere og kjønnsforskere til felles konferanse.

Landets yngste universiteter ligger lavt på likestillingsbarometeret. Hva gjør de for å bedre på tallene?