Mener Sentre for fremragende forskning bør være best i kjønnsbalanse og mangfold

Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) ble opprettet i 2004 for å spisse norsk forskning. Nye sentre blir opprettet med jevne mellomrom, og den femte tildelingsrunden er nå på trappene.

Svak kjønnsbalanse i ledelsen av sentrene har preget ordningen gjennom de fleste tildelingsrundene. Andelen kvinnelige senterledere var null i den første tildelingen, en andel som økte til 7 prosent i 2007 og 20 prosent i tredje runde i 2013. Deretter falt den tilbake til 10 prosent i fjerde runde med tildelinger i 2017.

Etter noen endringer underveis, har i dag 6 av 23 SFF-er kvinnelige ledere.

I en internasjonal evaluering av SFF-ene lagt fram tidligere i år, får sentrene et svært godt skussmål for deres bidrag til å heve kvaliteten på norsk forskning. Samtidig heter det at SFF-ene i framtida kan bli rollemodeller for økt mangfold. Evalueringen er igangsatt av Norges forskningsråd på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– De norske SFF-ene har vært en kjempesuksess, og vi har derfor vært meget forsiktige med å foreslå endringer. Men vi mener det er dokumentert at man kan nå enda lenger med mangfold og inkludering, skriver professor Liselotte Højgaard ved Universitetet i København i en e-post.

SFF som siste skanse

Højgaard har ledet den internasjonale evalueringskomiteen. Hun mener at Norge ikke skiller seg spesielt ut i negativ retning når det gjelder mangel på kjønnsbalanse i ledelsen for sentrene. Højgaard viser til at det er få kvinnelige ledere ved lignende sentre for fremragende forskning også i europeisk sammenheng. Hun ser utfordringen i et lengre historisk perspektiv.

– Først skulle vi slippes inn på universitetene, så skulle vi slippes til i forskningen, så skulle vi bli professorer og så det siste trinnet som SFF-ledere. Det har tatt mer enn 100 år, og Norge er stort sett likt alle andre land, mener Højgaard.

Hun er tidligere styreleder for Danmarks Grundforskningsfond, som forvalter bevilgningene til det danske motsvaret til den norske SFF-ordningen. Ved siden av kjønn, er Højgaard også opptatt av behovet for mangfold i alder, og at unge talenter må få slippe til.

Evalueringskomiteen har i rapporten ikke foreslått konkrete tiltak for å oppnå økt mangfold. Forskningsrådet, som har ansvaret for SFF-ordningen, kommer ikke med nye tiltak på dette feltet som direkte følge av evalueringen.

Det kan likevel ligge an til store endringer i den kommende tildelingsrunden for nye SFF-er, med søknadsfrist i november i år og tildeling neste år. Forskningsrådet annonserte i januar at det vil bli forventet at universiteter som søker om fem eller flere sentre skal ha 40 prosent kvinneandel blant foreslåtte senterledere. Kifinfo har tidligere omtalt reaksjoner på dette kravet.

– Vil uansett være rollemodeller

Områdedirektør Jesper Simonsen i Forskningsrådet sier at evalueringen som nå ligger på bordet delvis er en kommentar til de endringene Forskningsrådet allerede har varslet i år. Han sier at det ville vært vanskelig å komme med ytterligere nye tiltak knyttet til neste tildelingsrunde nå, med bare noen måneder igjen før fristen til å søke går ut.

– Evalueringsrapporten sier at SFF-ene i framtida kan bli rollemodeller for økt mangfold i norsk forskning, hva synes du om det?

– Vi anser SFF-ene som symboltunge. De er uansett rollemodeller. Derfor var det krise da kvinneandelen blant senterlederne var så lav. Dersom vi nå klarer å nå 40 prosent, så vil det være høyere enn i øvrig forskning på det nivået, sier Simonsen.

Utvelgelsen av hvilke sentre som kommer gjennom nåløyet og oppnår den ettertraktede SFF-statusen skjer i to faser.

– Vi er avhengige av hvilke søknader vi får. Moderat kjønnskvotering skal gjelde i begge runder i utvelgelsesprosessen, mens det tidligere var kun i siste runde. Det vil gjelde dersom to sentre står likt, sier Simonsen.

Han peker på at skjev kjønnsbalanse blant seniorforskere og professorer i realfag og teknologifag er en vesentlig del av utfordringen. Det innebærer at hvilke fagdisipliner SFF-ene rekrutteres fra, har stor betydning for kjønnsbalansen blant senterlederne samlet sett.

Forskningsrådet mener at utfordringen særlig ligger i den viktige rollen som senterleder.

Underlagsrapporter levert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til evalueringen, viser at når man ser bort fra senterledelsen, så er kvinneandelen på SFF-ene på linje med kvinneandelen i øvrig norsk forskning.

Kunne gjort mer for mangfold

Siri Brorstad Borlaug er forsker ved NIFU og ansvarlig for en av rapportene fra NIFU i forbindelse med den internasjonale SFF-evalueringen.

Hun og hennes kollegaer har blant annet intervjuet ledere på ulike nivåer ved norske universiteter som har SFF-er. Flere av disse mente at SFF-ene i større grad enn i dag kan gå foran og arbeide systematisk for økt kjønnsbalanse, samt bedre vilkår for yngre forskere.

– Informantene mener SFF-ene er fyrtårn på flere områder. Blant annet er forskningsaktiviteten høy og de er gode eksempler for andre forskningsgrupper og miljøer. Da burde de kunne være fyrtårn også når det gjelder kjønn og yngre forskere, kom det fram i noen av intervjuene, forteller Borlaug.

SFF-ene kan gjennom sin langsiktige finansiering ha større muligheter til nytenkning på dette feltet enn andre forskningsmiljøer. Borlaug sier at noen også tok til orde for at Forskningsrådet burde evaluere hva SFF-ene gjør på dette området.

Må bygge opp unge forskere

– Siri Eldevik Håberg, nestleder ved SFF-et Centre for Fertility and Health, sa til Kifinfo tidligere i år at den store utfordringen er å bygge opp ledererfaring hos yngre kvinnelige forskere som kan bli neste generasjons ledere?

– Jeg tror hun har helt rett. Forutsetningen for å bli leder for et SFF er at du har hatt en god utvikling som forsker og har fått mulighet over tid. Vi sender signal om at institusjonene skal satse på kvinner over tid, sier Jesper Simonsen.

SFF-evalueringen peker på behovet for mangfold i både kjønn og alder. Den tar til orde for at yngre forskere kan få en større rolle ved sentrene. Allerede har SFF-ene en høy andel av forskere under 35 år, viser NIFU-dataene.

Simonsen sier at SFF-ene er viktige for rekruttering av yngre forskere, og Forskningsrådet legger vekt på at sentrene har gode rekrutteringsplaner.

– Når det gjelder etnisitet, mener vi at sentrene er veldig gode. De rekrutterer mange forskere med utenlandsk statsborgerskap. Det vi ikke har kommet så langt med er å få representert det etniske mangfoldet i det norske samfunnet, sier Simonsen.