Søkelys på menn møter motstand

Er du kvinne og rektor ved en høyere utdannings- eller forskningsinstitusjon i Europa er du del av et lite mindretall: Kvinneandelen blant rektorene i Europa ligger et sted mellom 5 og 10 prosent. Det viser rapporten Mapping the maze: getting more women to the top in research, som ble utgitt av EU-kommisjonen i fjor.

Dette til tross for at det er over 30 år siden forskere begynte å se på betydningen av kjønn i organisasjoner, blant annet i forhold til rekruttering til lederskap.

Hvor står så denne forskningen i dag, og hvilken betydning har den fått for praksis? Det var tema på konferansen Leadership through the Gender Lens: Women, Men and Equality in Organisations i Helsinki i oktober. Der var forskere fra en rekke land samlet for å gjøre opp status på feltet og trekke opp nye problemstillinger. Et gjennomgående fokus var behovet for å rette blikket mot menn i ledelse, og hvilke virksomme tiltak vi har for å bli kvitt mannsdominansen i lederstillinger.

Homososiale ledere

Anna Wahl, professor ved Kungliga Tekniska högskolan i Sverige, sa i sitt innlegg at det har skjedd store framskritt i forhold til å forstå kjønn og ledelse i løpet av 1990-tallet. Det var i løpet av dette tiåret at menn kom på dagsorden og den mannlige ledelsesnormen ble tematisert.

– De kritiske perspektivene på blant annet maskulinitet og ledelse brakte oss framover. Med dette kom fokuset på homososialitet, som var på dagsorden også i 1970-årene, tilbake.

At mennene i en ledelse er homososiale vil si at de i stor grad bare forholder seg til de andre mennene i ledelsen. Å studere dette fenomenet handler om å forstå hvordan maktforholdene i en organisasjon opprettholdes i praksis, mener Wahl.

Maktspill

At menn forholder seg mest til andre menn betyr ikke at de bevisst ønsker å diskriminere kvinnene, sa hun.

– Det handler ofte om konkurranse mennene imellom, der det foregår maktspill basert på de ulike posisjonene mennene befinner seg i. Kvinnene står ofte utenfor spillet, det er ikke plass til dem i dette.

Men homososial oppførsel handler likevel ikke bare om konkurranse, ifølge Wahl, det handler også om lyst og glede. Menn som er inne i det utvalgte miljøet ønsker heller ikke å gi opp sine posisjoner.

Hun mener homososialitet er et viktig begrep for å forstå hvordan mannlig lederskap reproduseres, men forteller at man fort møter motstand når man tar opp dette.

– Det virker mye mer provoserende å se på menn i ledelse og deres praksiser, enn å fortsette å snakke om diskriminering av kvinner.

Kompetente kvinner

Selv har hun intervjuet kvinnelige og mannlige toppledere innenfor offentlig sektor om deres forhold til det å lede. Hun fortalte at hun møtte et interessant paradoks i intervjuene med mennene. Når hun snakket med dem beskrev de ofte sine kvinnelige kolleger i ledelsen som utrolig kompetente lederne. De ble ikke beskrevet som mangelfulle eller utilstrekkelige, men heller som overlegne i sin dyktighet.

– Jeg spurte dem hvorfor kvinnene var i stort mindretall hvis de var så gode. Svarene på det var knyttet til den mer generelle forestillingen om at kvinner som kategori er utilstrekkelige. Bare ikke dem de kjente selv.

Hun mener det kan være at en del kvinner blir kompensert for å være i mindretall gjennom å bli sett på som særlig kompetente ledere, men at det samtidig kan være at disse kvinnene står utenfor mennenes miljø i ledelsen. De gjør jobben sin, men er ikke en del av det homososiale spillet i ledelsen.

Men Wahl forteller også at en del av mennene de intervjuet også reflekterte rundt de strukturelle og kulturelle forholdene i organisasjonen som har betydning for at ledelsen blir så mannsdominert. En mann sa ”det er ikke så smigrende for meg siden jeg liker å tenke på meg selv som en kompetent person som fikk stillingen på grunn av mine kvaliteter, men jeg kan også se at det handler om at jeg er en mann”.

Tall og kultur

Men hva så med endring? Wahl mener vi i dag forstår mye av hva som foregår i organisasjonene når mannlig ledelse reproduseres, men spør om denne kunnskapen hjelper oss i likestillingsarbeidet.

– I mye av arbeidet for likestilling har det vært fokus på tall, og det er ikke noe galt med det. Men vi må ikke glemme å se på ledelseskulturen. Det jeg ser i Sverige er at hvis du jobber med tall, så endrer du tall. Og antallet kvinnelige ledere er økende mange steder. Men det finnes fremdeles en veldig maskulin ledelseskultur på mange av disse stedene. Vi trodde ikke at det ville være slik, men det er det, sa Wahl.

– Tallene endres, men den mannlige normen i ledelsen fortsetter.
Å skulle forsøke å gi en oppsummering av hvor spørsmålet om kjønn og ledelse står i Sverige i dag handler både om endring og motstand, ifølge Wahl.

– Når jeg intervjuer ledere nå møter jeg mange motsetninger. Ledelsene er mannsdominert samtidig som det finnes en sterk likestillingsretorikk, og det er en sakte, sakte økning av kvinneandelen.

– Det finnes et syn som går ut på at alt pratet om likestilling er overdrevent – likestilling er allerede fikset og derfor ikke noe vi trenger å bry oss med mer i Sverige. En annen retning er synet på at likestilling diskriminerer menn.

Kvinnene har skylda

Hun mener også det kan være at fokuset på likestilling har økt menns handlingsrom mer enn kvinnenes.

– Det kan se ut som om menn profitterer mer fra likestillingsarbeidet. Det er lettere for mannlige ledere å være seg selv, ta ut fedrepermisjon og lignende, enn det er for kvinnelige ledere. De har det vanskeligere med å gjøre disse tingene uten stress.

I takt med andre endringer i samfunnet ser Wahl også tendenser til et mer individualisert likestillingsperspektiv. Det er kvinners eget ansvar å sørge for at de ikke blir diskriminert i ledelsen. Menn i ledelsen blir sett på som avslappede, mens kvinnene er stresset og fiendtlige, med behov for å slappe litt mer av.

– Det blir lett slik når man ikke ser strukturene. Slik ser jeg reprise av noe av retorikken fra en 20-25 år tilbake som handler om å legge skylda på kvinnene.

På agendaen

Men Wahl ser også positive tegn. Det reises spørsmål ved den maskuline dominansen i ledelse og likestilling er absolutt på agendaen.

– Mange menn er for likestilling, og det er en endring at kvinner i ledelse nå blir konstruert som kompetente i stedet for mangelfulle. De fleste ledere er også mye mer positive til ting som foreldrepermisjoner og deltar mer i omsorgen for sine egne barn gjennom å hente etter barnehagen og lignende.