”Kjønnsrevolusjon i akademia – Forskning for endring!” Dette er en av parolene i årets 8. mars-tog i Oslo. Er dette en nødvendig parole i 2005? Kunne du tenke deg å gå under den? Nei, mener Kristin Clemet og Thomas Hylland Eriksen. Ja, sier Harriet Bjerrum Nielsen, Elisabet Rogg og Annett A. Helset – som er en av kvinnene bak parolen.

Gode råd til deg som skal jobbe med likestilling i akademia. Rådene er basert på erfaringer fra arbeidet ved Universitetet i Oslo.

Likestilt nr. 2-2004 hadde likestilling i akademia som tema. Artiklene beskriver hvordan kjønnsskjevhetene i akademia arter seg, og viser fram ulike prosjekt for å bedre kjønnsbalansen ved norske universitet.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.

Selv om ideen om et nettverk for likestilling i det europeiske forskningsområdet (ERA) kom allerede i 2004, ble GENDER-NET først lansert i 2013, som første ERA-NET med tema likestilling og kjønnsperspektiver i forskning.

Hun jobber fremtidsrettet med å skape mangfold og endring i IT-bransjen, men Oda-prisvinner Beathe Due mener det er like viktig å være bevisst på fortiden når endring skal skje. – Det er verdt å huske på at data ikke alltid har vært et guttefag, sier Due.

Det var knyttet store forventninger til Kunnskapsdepartementets insentivordning for å rekruttere kvinner til toppstillinger i real- og teknologifag. Nå anbefaler imidlertid en evaluering at ordningen avsluttes.

– Prisen er for universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som jobber for å komme opp en likestillingsdivisjon eller to, sier leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning, Gerd Bjørhovde.

Studentene ønsker kjønnsbalanse på fagene sine, og mener kjønnsblanding er positivt for deres faglige utbytte. Seiglivede stereotypier kan imidlertid hindre den etterlengtede kjønnsbalansen.

Mens de nordiske landene er flinke til å få inn kvinner i akademisk ledelse, er Norden bare på EU-nivå når det kommer til andel kvinnelige professorer.

Den nye forskningsmeldingen beskriver manglende kjønnsbalanse i forskningssektoren, men det eneste forslaget til handling er å be Kif-komiteen om råd. Det skal de få.

Det er den klare oppfordringen fra administrerende direktør Kari Nygaard. På Norsk institutt for luftforskning har det gitt gode resultater.

På Universitetet i Bergen er likestilling et viktig tema i rektorvalgkampen for kandidat Kuvvet Atakan og hans lag.

BALANSE-programmet har som mål å bidra til økt rekruttering av kvinner til toppstillinger og forskningsledelse.