Kravet om en handlingsplan for likestilling når man søker forskningsmidler, kan bidra til å endre universiteter og høgskoler, mener likestillingsrådgiver.

Korleis sikre seg den beste kandidaten til eit professorat, og samstundes sikre kjønnsbalanse og mangfald? Ein ny studie viser korleis dei som tilset akademikarar i toppstillingar strevar med ulike forventingar.

– Når vi setter fingeren på kjønnsdiskriminering, kan ikke ledelsen overse oss. Gjennom gode dialoger jobber vi sammen for at SINTEF skal bli bedre, sier Kjersti Folvik, leder for kvinnelige ingeniører og forskere ved SINTEF.

Torjer Olsen er professor i urfolksforskning, leder for samiske studier og feminist. Han ønsker seg mer kjønn inn i urfolksforskning og mer forskning på samiske temaer i kjønnsforskningen.

Likestilling er fortsatt en av de viktigste utfordringene for universiteter og høgskoler i Norge, som i det fleste andre land i verden. Selv om det går sakte, for sakte mener mange med meg, så ser jeg tegn som gjør meg optimistisk for likestilling i framtiden, skriver Tor Grande.

Sett i forhold til antall faglig ansatte, har helse- og sosialfagsavdelingene ved de statlige høgskolene langt færre professorater enn de mannsdominerte teknologiavdelingene. – Postdoktorstillinger kan brukes som et strategisk virkemiddel, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).

Torsdag 11. november oppsummerer Kif-komiteen fire års arbeid for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold i forskning med en konferanse.

Hvorfor er det smart å lage handlingsplaner for likestilling og mangfold, og hvordan bør man gjøre det? Finn ut mer i disse filmene.

I Nederland er kun hver tiende professor en kvinne. Antropolog Marieke van den Brink har sett nærmere på hvordan ansettelsene til toppstillingene foregår. Mest overrasket er hun over hvor fraværende vurderinger av kjønn er.

– Når jeg mener at forskningen utfordrer nye sannheter, så er det avgjørende at vi får flere perspektiver. Da må vi først ha mangfold, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

Regjeringen varsler i sitt forslag til statsbudsjett som ble lagt fram i går, at den vil satse på øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner. Leder i Kif-komiteen Gerd Bjørhovde må likevel innrømme at hun er skuffet over budsjettet.

Kvinner blir oftere faglig nedvurdert, savner rollemodeller, mangler nettverk og har større omsorgsbyrde enn mannlige akademikere. Én av tre som opplever slike problemer er menn, men dette er lite forsket på, ifølge Lotta Snickare.

En ny nasjonal kartlegging lar vente på seg, men arbeidsmiljøundersøkelsen for universiteter og høgskoler tar for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering. Frank Reichert er likevel skuffet.

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.