Det var den klare beskjeden fra SINTEFs konsernsjef Unni Steinsmo, da hun innledet på en konferanse  om likestilling i forskningsinstituttene.

Å snakke om at kvinner diskrimineres går greit, men hvis blikket rettes mot mannlige ledere og maskuline lederkulturer møter vi motstand. Det mener den svenske professoren Anna Wahl som nylig innledet på en konferanse om kjønn og ledelse i Helsinki.

Ferske tall viser at kvinner er underrepresentert i de øverste forskerstillingene i instituttsektoren, samt som instituttledere. Denne uka samles ledere i sektoren for å diskutere hva som kan gjøres.

Hvordan kan det ha seg at noen mannsdominerte forskningsmiljøer greier å rekruttere mange kvinner uten ett eneste likestillingstiltak? Kjersti Aas i Norsk Regnesentral mener det kan handle om å ha høy faglig kvalitet og et godt arbeidsmiljø.

Jo bedre kjønnsbalanse, jo bedre får man utnyttet forskertalentene. Det er forskningsinstituttenes eget argument i likestillingsarbeidet. Likevel viser en fersk studie at kvinner er mangelvare på høyeste forskernivå og i lederstillinger i sektoren.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i dag bekrefter regjeringen at de vil videreføre Kif-komiteen. Men bør mandatet endres? Flere forskere setter nå spørsmålstegn ved at komiteen kun skal jobbe for å fremme kvinner i forskning. Det er endimensjonalt å fokusere på kjønn alene, mener Agnete Vabø ved NIFU STEP.

Til tross for at land som Frankrike og Portugal satser mindre på likestilling har de langt flere kvinnelige matematikere og fysikere enn vi har i Norge. Her sliter naturvitenskapene derimot med et "maskulint" image. Så hva hjelper det med kvotering da?

– Det har gått for sakte. Det sier prorektor Inga Bostad om likestillingsarbeidet ved sitt eget universitet, Universitetet i Oslo.

– Vi vil fortsette med Kif-komiteen i fire år til. Det fastslår forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).

Etter seks års aktivitet er tida snart ute for Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning. Nå anbefaler sentrale forskningsaktører at den videreføres i tre nye år, muligens med et sterkere fokus på menn.

Hva skal til for å endre kjønnsbalansen i de mest mannsdominerte realfagene? Det vet Jan Petter Hansen ved Universitetet i Bergen en god del om. Under hans ledelse har kvinneandelen ved Institutt for fysikk og teknologi endelig begynt å stige.

Kjønnsbalansen ved forskningsinstituttene er dårligere enn ved universitet og høgskoler. Denne høsten arrangeres første nasjonale konferanse om likestilling i instituttsektoren.

Seige strukturer og motvillige menn. Det er årsakene til at arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i akademia går så tregt, konkluderer forskeren Jeff Hearn og NIKK-leder Solveig Bergman. Og hva skjer nå når elitetenkningen vinner stadig nytt terreng?

Norge og Sverige er flaggskipene når likestilling i akademia diskuteres i europeisk sammenheng. Men fortsatt må det jobbes politisk for å nå målene om kjønnsbalanse også her. Det er oppsummeringen etter en europeisk konferanse om temaet.