Vil ha en runde til

I april neste år avslutter Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning (Kif-komiteen) etter planen sin aktivitet. Kunnskapsdepartementet vurderer nå om det skal bli en tredje runde med en tilsvarende komité og har bedt sentrale instanser innen forskningssektoren om en evaluering av komiteens arbeid så langt.

Det er bred enighet om at Kif-komiteen gjør en viktig jobb, og at man ønsker å videreføre den. Men styret for Universitets- og høgskolerådet (UHR) ber Kunnskapsdepartementet om å vurdere å endre komiteens navn til ”Likestilling i forskning” og mandatet til å gjelde kjønnsbalanse i sektoren generelt.

– Et navnebytte vil dekke hele sektoren bedre, i stedet for at fokuset bare er på kvinner, slik det er nå, sier Ola Stave, generalsekretær i UHR.

Andre utfordringer

Universitets- og høgskolerådet påpeker i sin vurdering at det er stor forskjell på behovet for likestillingstiltak mellom de forskjellige fagområdene.

– Her tenker vi først og fremst på høgskolene. Ved flere fag her er det ikke mangel på kvinner, men derimot den lave andelen menn, som er utfordringen. Det gjelder blant annet sykepleie- og lærerfaget. Vi ønsker derfor at komiteens mandat justeres slik at det omfatter likestilling i et totalperspektiv. Selvfølgelig er vi enige i at hovedfokuset skal ligge på kvinnene. Men man må kunne se nyansene og ikke bare forholde seg ensidig til situasjonen når det gjelder kjønn i akademia, mener Ola Stave.

Fortsatt fokus på kvinnene

Norges forskningsråd presiserer i sin høringsuttalelse at økt rekruttering og integrering av kvinner til forskning fortsatt må være et udiskutabelt politisk mål. "Hva som kan bidra til å styrke dette, må fortsatt være hovedtema for en ny komité", heter det i deres svar til Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet fraråder å inkludere flere temaer og områder i mandatet for en eventuelt ny komité.

– Komiteens mandat er allerede ganske bredt, og det er vanskelig å favne alt, sier Lise Christensen, seniorrådgiver i Forskningsrådet.

– Selvfølgelig er det å rekruttere menn til enkelte kvinnedominerte fag en viktig utfordring og et tema som må tas opp. Men vårt råd er å ha hovedfokuset på rekruttering av kvinner til toppstillinger. I motsetning til en rekke andre land har vi i Norge drevet med ulike likestillingstiltak i ganske mange år, likevel ligger ikke vi spesielt godt an når det gjelder andelen kvinner i toppstillinger i akademia. Dette gjelder både om man ser på professorater og på forskningsledelse, altså de foraene som påvirker spørsmål som kriterier for god forskning og hvilke temaer skal vi forske videre på.

– En god kjønnsbalanse her er viktig fordi det bestemmer så mye av retningen for den videre forskningen, sier Lise Christensen.

Spisset mandat

Norges forskningsråd anbefaler at en ny komité får et mandat som er spisset mot utfordringene i overgangene mellom rekrutteringsstilling, fast stilling, og toppstilling. I høringsuttalelsen heter det at: "Særlig bør det legges vekt på betydningen av god ledelse i FoU-institusjoner for rekruttering av kvinner, på institusjonsnivå, men også på institutt- og prosjektnivå. Et slikt fokus vil også knytte an til de generelle ledelsesutfordringene i universitets- og høyskolessektoren."

UHR peker på sin side på at det også er andre utfordringer i sektoren som kunne trenge tilsvarende stimuleringstiltak som det Kif-komiteen representerer. En bedre integrering av etniske minoritetsgrupper trekkes fram som ett eksempel på slike utfordringer. UHR mener likevel ikke at Kif-komiteens mandat skal utvides til også å gjelde etniske minoriteter.

– Det er godt mulig at integreringen av disse gruppene burde hatt en tilsvarende særskilt oppfølging. Men vi vil tro tilnærmingen til problemstillingen da vil være en annen, så nei, vi tror ikke det er lurt å utvide den nåværende komiteens mandat til også å omfatte dette feltet, presiserer Ola Stave.

Instituttsektoren inkludert

Da den nåværende Kif-komiteen ble nedsatt i 2007, ble komiteens mandat samtidig utvidet til også å omfatte forskningsinstituttsektoren.

Forskningsinstuttenes fellesarena (FFA), en forening for alle forskningsinstitutter med statlige basisbevilgninger, skriver i sin uttalelse at de mener Kif-komiteen bidrar til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til den skjeve kjønnsbalansen i forskning. FFA mener likevel at komiteen ennå har et stykke igjen å gå for å få en bedre forståelse av instituttsektoren. De kjønnede prosessene er noe annerledes i instituttsektoren enn i UoH-sektoren, påpeker de.

På mange av forskningsinstituttene får man for eksempel fast stilling ganske raskt, og man har dermed ikke det lange karriereløpet som man har på universitetene og høgskolene.

Trenger andre virkemidler

– Hele ansettelsesprosessen er veldig annerledes i instituttsektoren sammenlignet med i universitets- og høgskolesektoren. Vi har ikke de samme stillingskategoriene og vurderer ansettelser etter en del andre kriterier i tillegg til de faglige merittene. Derfor vil de tiltakene som settes i verk i universitets- og høgskolesektoren ofte ikke treffe på samme måte i instituttsektoren, sier Lars Holden, administrerende direktør ved Norsk Regnesentral og styreleder i FFA.

Han vektlegger også at enkelte tiltak kan være vanskeligere å bruke i instituttsektoren, ettersom det her ikke finnes tilsvarende formelle regler som i UoH-sektoren. Til syvende og sist er det opp til det enkelte institutt hvem de ansetter, og ingen kan legge føringer på dem.

FFA uttrykker også et ønske om at en eventuell ny Kif-komité bedre bør reflektere størrelsen mellom UoH-sektoren og instituttsektoren. Fortsetter den nye komiteen med omtrent like mange medlemmer som i dag, ser FFA at instituttsektoren representasjon bør økes slik at den utgjør 2-3 av medlemmene. I dag er kun en av komiteens syv faste medlemmer fra denne sektoren.

– Selvfølgelig ser vi at det er mye å gjøre i universitets- og høgskolesektoren. Men om man også virkelig skal få gjort noe i instituttsektoren, må man ha med flere som kjenner denne delen av forsknings-Norge. Vi snakker om en sektor som i seg selv favner bredt både faglig og organisatorisk, med ulike problemstillinger mellom fagområdene og om instituttene er små eller store og om de er nasjonale eller regionale, framholder Lars Holden.

En suksess

Til slutt i sin uttalelse skriver Forskningsrådet at det er behov for en gjennomgang av Ressursbankens funksjon og finansiering.

– Ressursbanken har vist seg å være en kjempesuksess og er et veldig viktig verktøy. Derfor synes vi det hadde vært fint å få en avklaring av en mer langsiktig finansiering, uavhengig av Kif-komiteens videre liv, sier Lise Christensen.