Nå krever Universitetet i Agder likestillingskompetanse fra nye ledere, etter modell fra NTNU – og andre institusjoner vurderer å følge etter.

Det forventes av ledere i akademia at de skal ha fokus på kjønnsbalanse og mangfold. Men hvordan det gjøres i opplæringen, varierer mellom institusjonene og ledernivåene.

Andelen innvandrere og personer med innvandringsbakgrunn har økt i alle stillingsgrupper og fagområder i norsk forskning. Det kommer fram i den første offisielle mangfoldstatistikken for akademia.

Skal instituttet du jobber på omorganiseres, eller hele høgskolen slås sammen med en annen? Nå har Kif-komiteen laget en veileder med tips til hvordan du kan jobbe med kjønn og mangfold i omstillingsprosesser.

Nå er det strukturene som skal til livs – alle de usynlige mekanismene som skaper kjønnsubalanse. Denne høsten finner det sted idédugnader på alle svenske universiteter og høyskoler. Målet er et mer likestilt akademia.

Nå skal de konkrete rådene for godt mangfold i akademia komme – men noen one size fits all-løsning finnes ikke.

To nye forskningssentre skal finne løsningen på kjønnsubalansen i nordisk akademia.

Minoriteter i realfagene opplever å bli utestengt av kolleger. Egne møteplasser kan være avgjørende.

De er fulle av lovord over lederutviklingsprogrammet de har gått. – Samtidig mener flere at det er avleggs med egne utviklingsprogram for kvinner, sier Christelle Avias, som har skrevet masteroppgave om Female Future.

Vage, skjønnsmessige vurderinger og stereotypier vi ikke engang er klar over at vi har, kan ha negativ påvirkning i ansettelsesprosesser. Den gode nyheten er at det finnes tiltak som motvirker effekten.

Nå skal NTNUs lederkandidater kunne dokumentere kompetanse på likestilling. Men hva slags kompetanse er det egentlig snakk om?

Alle forskningsinstitusjoner som jobber med kjønnsbalanse og mangfold bør kjenne til Kif-komiteen.

At mange unge med minoritetsbakgrunn gjør det skarpt i utdanningssystemet, betyr ikke automatisk at man har lykkes med integreringen på alle områder. – For noen har utdanningsdrivet også sine omkostninger, sier forsker.

– Endringene som foregår i norsk akademia nå, bør betraktes som et springbrett for økt likestilling snarere enn et hinder, mener organisasjonsforsker og professor Anna Wahl.