Nytt verktøy for likestilling i omstilling

Fra 1. januar 2016 slo en rekke universiteter og høgskoler seg sammen, og regjeringen har bestemt nye sammenslåinger fra 1. januar 2017. Regjeringens mål med fusjonene er sterkere institusjoner og høyere kvalitet.

Kif-komiteen ville lage en veileder for å gi høgskoler og universiteter et praktisk redskap i omstillingsarbeidet, og for å minne dem på å ha kjønnsbalanse og mangfold framme i bevisstheten. Veilederen er en oppfølging av konferansen NTNU og Kif-komiteen arrangerte i juni med tittelen Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?

Nå er veilederen her: Omstilling i forskningssektoren – en veileder for likestilling og mangfold  

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad setter stor pris på Kifs initiativ – og på resultatet.

– Det er veldig nyttig at Kif-komiteen kommer med konkrete råd til ledere på så sentrale områder i forskningspolitikken. Veilederen virker svært informativ, og jeg ser fram til å få tilbakemelding fra både sektoren og komiteen om hvordan den virker, sier Haugstad.

– Jeg har merket meg at NTNU-rektor Gunnar Bovim går foran og allerede gjør det Kif-komiteen foreslår i veilederen, nemlig å lyse ut alle lederstillinger ved universitetet med krav om likestillingskompetanse. Jeg håper at flere, inspirert av veilederen, vil følge i Bovims spor, sier han.

Muligheten for å få til kjønnsbalanse er her og nå

– Kif er opptatt av at omstilling gir et mulighetsrom for likestilling. Vi oppfordrer de fusjonerte institusjonene til å bygge en ny struktur og kultur som fremmer likestilling og mangfold på en bedre måte. Veilederen er komiteens bidrag til å fortelle hvordan dette kan gjøres, sier Heidi Holt Zachariassen i Kif-komiteens sekretariat.

– Vi vet at det ikke sitter i ryggmargen til alle ledere å tenke kjønnsbalanse og likestilling i det daglige, og i hektiske omstillingstider vil fokus fort være helt andre steder. Ledere kan tenke at likestilling får komme i neste runde. Kanskje mangler de også kunnskap om slikt endringsarbeid. Veilederen vil være en påminnelse om at likestilling må ivaretas her og nå. Hvis man bygger en ny organisasjon med skjev kjønnsfordeling i toppstillinger, vil skjevhetene vedvare, sier Ingrid Guldvik. Hun er nestleder i Kif-komiteen og dekan og professor ved Høgskolen i Lillehammer.

Ifølge Guldvik er veilederen viktig fordi den gir kunnskap og praktiske råd til ledere på ulike nivåer.

– Samtidig har de som ikke er ledere, nå et nyttig verktøy de kan vise lederne sine. På den måten kan flere bruke veilederen for å fremme arbeidet med kjønnsbalanse i egen organisasjon, sier hun.

Gode svar i store omorganiseringer

Rektorer er enige med Kif-komiteen i at ikke likestillingsarbeidet skal ofres, selv om institusjonene står oppe i omfattende arbeid med store omstillinger. Det kom fram i vår sak tidligere i år.

Les: Rektorer vil ikke ha vikeplikt for likestilling

Med veilederen får du blant annet "10 råd i omstillingsfasen" og tips til hvordan likestilling kan integreres i store organisasjoner. Den deler konkrete råd og gode eksempler. Den inneholder komiteens argumenter for hvorfor kjønnsbalanse og etnisk mangfold er viktig, og hvorfor akkurat fusjoner og omstillinger åpner for endring.

Tanken er at den skal være et praktisk verktøy i likestillingsarbeidet, lett å bruke og lett å slå opp i.

Likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandis Benediktsdottir, har tro på at veilederen gir gode svar i framtidige omstillings- og fusjonsprosesser.

– Det er absolutt behov for en slik brosjyre. Likestilling skjer ikke av seg selv, ledelsen har en jobb å gjøre i framtida, og veilederen kan absolutt være et nyttig verktøy på veien for kommende fusjoner, mener Benediktsdottir.

Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Lillehammer (HiL), støtter Benediktsdottir.

– Vi trenger konkrete forslag og gode ideer, og det er fint at Kif-komiteen tar et slags "best practice"- ansvar, sier Skretting.

Hva gjør omstillinger med likestillingen?

Benediktsdottir synes det er avgjørende at begge kjønn deltar i utviklingen av den nye organisasjonen. 

– Slike prosesser foregår ofte i raskt tempo, og dersom omstillinger skjer i stor grad uten inkludering av kvinners kvalifikasjoner, erfaringer og kompetanse fra starten av, får vi et unødvendig dårlig resultat, mener hun.

– Er det spesielt i fusjonsprosesser og under omstillinger at dere trenger støtte for å holde likestillingsarbeidet høyt, eller trengs det også i en helt vanlig arbeidshverdag på høgskolen, spurte vi rektor ved HiL.

– Ja, til begge deler. På sett og vis er det godt innarbeidet, samtidig som det er behov for en påminnelse. Det er nok litt forskjell på kjønnsbalanse og mangfold. Mens kjønnsbalanse er noe vi har arbeidet med i mange år – men som likevel kan glippe i konkrete saker – kan etnisk og internasjonalt mangfold være vanskelig å få til i noen sammenhenger. Det kan for eksempel være fordi norsk skal være dagligspråk i undervisning og møtevirksomhet. Toleranse og åpenhet er verdier som har fotfeste i akademia, men vi må være bevisste i vårt daglige forsvar av dem, sier Kathrine Skretting.

– Kjønnsbalanse og mangfold er ikke noe som tas opp daglig. Jeg ble derfor vilt begeistret for det tiltaket som også Ingrid Guldvik roser: å lyse ut nye stillinger med krav om likestillingskompetanse. Slike praktiske tips er veldig nyttige for ledere, ikke minst under omstillinger, sier hun.

Les: Nye krav til ledere

‒ Vil styrke likestillingsarbeidet

– Omstillingsprosesser generelt, og fusjonsprosesser spesielt, krever at vi har et ekstra våkent blikk på spørsmål om kjønnsbalanse, likestilling og mangfold, påpeker Anna L. Ottosen, rektor ved Høgskolen i Hedmark.

– Vi trenger mer systematisk innsats for å sikre likestilling- og mangfold i forskningssektoren, og det må satses aktivt for å øke kvinneandelen. Siden det er mange forhold og perspektiver som skal tas hensyn til i en omstillingsprosess, må institusjonen ha kompetanse og spesiell bevissthet på likestilling og mangfold i slike prosesser, mener hun.  

Ifølge Ottosen har Høgskolen i Hedmark lenge arbeidet systematisk med likestilling og mangfold.

– Men selv om vi gjør en del, trengs det stadig innsats og nye tiltak, og vi trenger påminnelser, sier Ottosen.

– Er kjønnsbalanse og mangfold temaer som tas opp i omstillingsprosessen ved Høgskolen i Hedmark?

– Ja, når vi diskuterer kompetansekrav og setter ned prosjektgrupper og utvalg, eller andre konkrete handlinger. Men vi står foran en stor omstilling, nemlig en fusjonsprosess med Høgskolen i Lillehammer, og dette temaet vil bli ekstra viktig å løfte inn i den nye Høgskolen i Innlandet.

– En slik veileder vil kunne være både en påminnelse og rettesnor for alle som jobber med omstilling, mener Ottosen.

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er blant de nylig fusjonerte institusjonene.

– Vi er positive. Vi trenger en slik veileder for å styrke likestillingsarbeidet både under omstillingsprosesser og generelt, sier Elisabeth E. Borhaug, personal- og organisasjonsdirektør ved HSN. 

Borhaug forteller at det nedsatte likestillings- og inkluderingsutvalget ved HSN skal være en pådriver for å fremme likestilling i organisasjonen. Under omstillingen inviterte utvalget ved tidligere Høgskolen i Telemark prosjektleder for fusjonsprosessen til møte for å sette fokus på kjønnsbalanse i den nye institusjonen.

Tenke det, ville det, gjøre det

På tross av at toppledelsen ved flere institusjoner er opptatt av likestilling, har vi sett flere eksempler på det motsatte i praksis. I NTNUs oppdrag til NIFU om å evaluere fusjonsprosessen ved egen institusjon, står ikke kjønn og mangfold på lista over det som skal evalueres.

Les: Skuffet over NTNUs mangel på kjønnsperspektiver

Rektor Petter Aasen ved nye Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) mente at likestillingsperspektivene skulle være "peilepunkt i planarbeidet", som Aasen sa til kifinfo for ett år siden.

Les: Ombod skal sikre likestilling

I Khrono kom det imidlertid fram at toppledelsen ved HSN er blitt veldig kjønnsskjev, med ni menn og to kvinner.

Personal- og organisasjonsdirektøren kan likevel fortelle at HSN har flere prosjekter på gang:

– Vi jobber systematisk med å øke kvinneandelen i faglige toppstillinger og forskningsledelse gjennom blant annet KLOK-prosjektet og førstelektorprogrammet, sier Borhaug.

Studentene er positive

Marianne Andenæs, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), er opptatt av at andelen kvinnelige forskere ikke står i forhold til andelen kvinner i høyere utdanning, og hun mener en veileder kan være en god måte å synliggjøre hvilke tiltak som trengs for å sikre bedre likestilling og mangfold.

– NSO mener selvfølgelig det er positivt at det arbeides med likestilling i fagmiljøene, og det er helt klart behov for tiltak. Vi mener det må komme en kulturell endring, særlig med tanke på rekrutteringsprosessene. Det er dessverre godt dokumentert at man i rekrutteringsarbeid søker etter noen som er lik en selv, sier Andenæs.

Kommer veilederen for sent?

NTNU har allerede blitt en ny organisasjon, og likestillingsrådgiver Benediktsdottir er litt usikker på hvordan NTNU best får brukt veilederen.

– For NTNU blir det jo litt som å få verktøyet utlevert etter at ny organisasjon er ferdig skrudd sammen. Men jeg forventer at veilederen kan gi oss nye ideer i det videre arbeidet, spesielt i ansattpolitikken. Det at vi har fått et nytt organisasjonskart, betyr ikke nødvendigvis at det personalpolitiske er landet, og der kommer sikkert brosjyren til nytte. Samhandling og overføring av erfaringer og kompetanse er viktig for samtlige enheter..

Heidi Holt Zachariassen i Kif-komiteens sekretariat er klar over at veilederen kommer sent.

– Kif-komiteen skulle selvsagt gjerne kommet med veilederen allerede i fjor. Samtidig mener vi at sektoren er i konstant endring, og vi regner derfor med at veilederen vil være aktuell lenge. En slik veileder kan brukes i enhver omstilling – det kan være bra å ha noe i bakhånd som forteller hva du skal passe på og hvordan du kan få til en endring i retning likestilling, sier Zachariassen.

– Akkurat nå skjer det store omstruktureringer i sektoren. Vi tror veilederen kan være et bidrag til en mer kjønnslikestilt UH-sektor, sier Ingrid Guldvik, nestleder i Kif-komiteen.