Arbeid for økt kjønnsbalanse i forskning må ta høyde for at utviklingen ofte ikke går i samme takt på tvers av fagområder og forskningsmiljøer. Svaret er å skreddersy løsningene, mener professor Vivian Anette Lagesen ved NTNU.

En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.

Men dei aller fleste av dei er utanlandske forskarar. Innvandrarar med utdanning frå Noreg, og etterkommarar av innvandrarar, er underrepresentert i norsk akademia, viser ny statistikk.

Kifinfos lesere var i fjor mest interessert i saker om seksuell trakassering, kvinners publisering og diskusjonen om kjønnspoeng. Men helt på topp har vi saken om likestillingskjempen som nå har blitt pensjonist.

Det er likevel viktige forskjellar på diskriminering på grunn av etnisitet og på grunn av kjønn, hevdar forskar.

Nettverkskonferanse skal samle krefter for å endre den skjeve kjønnsbalansen i økonomi- og teknologifag.

Etter at statlege premieordningar for likestillingsarbeid i akademia er blitt fjerna, er det no opp til kvar enkelt institusjon å betre kjønnsbalansen i akademiske toppstillingar.

Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Då VG presenterte landets 20 fremste fagøkonomar, fanst det ikkje ei einaste kvinne mellom dei. – Økonomi er eit mannsdominert fag, stadfestar økonom Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

Sverige har brukt 47 millioner på likestillingsprosjekter i akademia siden 2009. Evalueringen av prosjektene viser at mye arbeid gjenstår. Nå er det imidlertid slutt på pengene.

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.

Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne.

Hun jobber fremtidsrettet med å skape mangfold og endring i IT-bransjen, men Oda-prisvinner Beathe Due mener det er like viktig å være bevisst på fortiden når endring skal skje. – Det er verdt å huske på at data ikke alltid har vært et guttefag, sier Due.