– Prisen er for universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som jobber for å komme opp en likestillingsdivisjon eller to, sier leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning, Gerd Bjørhovde.

«Merk deg urett og ta det opp på neste møte». Dette skrev Mari Sundli Tveit allerede som femteklassing, da hun ledet klassens likestillingsklubb. Nesten 30 år senere er hun aktuell som landets yngste universitetsrektor for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Statuttene fra femte klasse kan fortsatt være nyttige.

Rapporten om hvordan det står til med kjønnsbalanse i forskning i Norden finnes nå på engelsk.

Filosof Ingeborg Owesen ble lei av å være midlertidig ansatt forsker. Nå skal hun i stedet jobbe for å bedre kjønnsbalansen i forsknings-Norge, gjennom BALANSE-programmet.

Forskningsrådets nye BALANSE-program har fått inn dobbelt så mange søknader som forventet.

Universitetet i Tromsø bruker pengene fra Kunnskapsdepartementets likestillingspris til å hente nye impulser fra Norge og utlandet. Åtte nye professor II-stillinger er opprettet.

Universitetet i Oslo har lenge jobbet for å få innstegsstillinger. Nå er det foreslått i forskningsmeldingen, men ikke konkretisert.

Studentene ønsker kjønnsbalanse på fagene sine, og mener kjønnsblanding er positivt for deres faglige utbytte. Seiglivede stereotypier kan imidlertid hindre den etterlengtede kjønnsbalansen.

Hva gjør du, når alle andre har blitt presentert med etternavn og professortittel, og du selv introduseres med ‘dette er Sara’?

Et besøk fra Kif-komiteen kan bety forskjellen mellom intet fokus på kjønnslikestilling til å bli best i klassen målt i andel kvinnelige professorer. Så lenge best i klassen er 27 prosent, er det liten tvil om at det trengs flere slike besøk.

Søknadsskjemaene til prosjekter i EUs 7. rammeprogram har hatt et eget felt om likestilling og kjønn. Men dette punktet i søknaden overses både av søkerne selv og av Det europeiske forskningsrådet, viser rapport.

– Vi sørger for at man nå får opp farten for å øke kjønnsbalansen i forskningen, sier kunnskapsministeren i et intervju med Aftenposten.

Mens de nordiske landene er flinke til å få inn kvinner i akademisk ledelse, er Norden bare på EU-nivå når det kommer til andel kvinnelige professorer.

En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at historiefaget fremdeles er svært mannsdominert. En konservativ fagkultur og manglende vilje til å problematisere mannsdominansen i faget får mye av skylden.