- Kjønnsperspektiver gir et fortrinn i EU-søknader

– Da de nye kravene om kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i EU kom, tenkte jeg at vi må dra nytte av dette slik at vi både kan heve nivået i forskningen, og samtidig bedre de norske forskernes konkurransefortrinn i EUs forskningsprogram, sier Rice, professor ved UiT Norges arktiske universitet og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

4. og 5. juni i år går Forskningsrådet og Kif-komiteen sammen om å arrangere konferansen EnGendering Excellence.

Ett av målene med konferansen er å gjøre EUs nye krav i forskningsprogrammet Horisont 2020 mer kjent blant norske forskere. Kravene handler om alt fra kjønnsbalanserte forskerteam til kjønnsperspektiver i forskningsprosjektet.

– Vi vil øke forskeres bevissthet til kravene om kjønn i Horisont 2020. Forskningsrådet og Kif-komiteen ønsker at forskere skal bli gjort oppmerksomme på kravene som stilles, og at dette faktisk kan bli et konkurransefortrinn for norske forskere som søker EU-finansiering, sier han.

Blant annet kommer tidligere EU-kommisær for forskning og innovasjon Máire Geoghegan-Quinn for å snakke om motivasjonen for å implementere kravene om likestilling og kjønnsperspektiver.

– Det var faktisk Geoghegan-Quinn som satte det hele i gang. Geoghegan-Quinn var kommisær da kravene i Horisont 2020 ble utformet. Det var hennes ledelse som gjorde det mulig å få inn kravene om kjønnsbalanse i forskningsgrupper og kjønnsperspektiver i forskning, sier Rice.

– Fokuset vårt 4. og 5. juni er på kjønnsperspektiver i forskning. Máire Geoghegan-Quinn skal fortelle om bakgrunnen for kravet, hvorfor hun prioriterte dette, og hva hun håper det skal føre til.

– Det trengs kjønnsperspektiver i flere fag

Ett annet hovedmål med konferansen er å stimulere forskere til å ta inn kjønnsperspektiver i egen forskning.

– Ved å vise gode eksempler på kjønnsperspektiver i alt fra medisinsk forskning til forskning på klimaendringer, ønsker vi å inspirere forskere til å ta inn slike perspektiver i forskningen sin, sier Rice.

– Det verste med det akademiske livet er å høre på dårlige foredrag. Til denne konferansen har vi invitert forskere på nivå med TED talks, sier Rice.

Han forteller at innlederne er valgt ut fra kriterier om akademisk eksellens, men også fordi de er synlige forskere og gode formidlere av faget sitt.

Noen av innlederne som blir å høre på konferansen:

• Medisinprofessor C. Noel Bairey Merz, som har funnet forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder hjerte- og karsykdommer.
• Psykologiprofessor Jeffrey Mogil, som har oppdaget at rotter og mus reagerer forskjellig ut fra om forskerne er kvinner eller menn.
• Fysiker Gotelind Alber, som forsker på kjønn og klimaendringer.
• Londa Schiebinger, som er professor i vitenskapshistorie og ansvarlig for et stort samarbeidsprosjekt mellom EU og USA kalt Gendered Innovations. Hun presenterer eksempler på hvordan kjønnsperspektiver i forskning gjør prosjektene bedre.

– Det er avgjørende for oss at denne konferansen har innledere som bruker kjønnsperspektiver på sine respektive fagfelt, ikke bare innledere som snakker om kravene fra EU, mener Rice.

Les saken: − Kjønnsperspektiver i forskning redder liv og sparer penger

En konferanse for forskere, ledelse og administrasjon

– Jeg håper det kommer medisinske forskere, forskere fra ingeniørfag, design, offentlig transport og fra mange flere fagfelt. Kjønn kan være viktig i mange fag, blant annet fordi menn og kvinner har forskjellige behov på noen samfunnsområder, sier Rice.

Komitélederen mener imidlertid at det er like viktig at personer som jobber med forskningsadministrasjon, både sentralt på institusjonene og på fakultetsnivå, deltar på konferansen.

– Forskere og alle som har kontakt med forskere, er i målgruppa for konferansen.

Ifølge Rice er det viktig at også ansatte i forskningsadministrasjonen vet om kravene, forstår hva de betyr og kan formidle kravene til forskere ved sine respektive institusjoner.

– De nye kravene i Horisont 2020 gjelder på veldig mange områder og er en del av hele vurderingen i søknadsprosessen, sier han.

Bedre EU-søknader fra norske forskere?

På konferansen i juni blir det også en policydiskusjon med direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén og universitetsrektorer.

– Det blir spennende å høre hvordan forskningssektoren tar tak i dette, og hva institusjonene skal gjøre for at de nye kravene om kjønn skal gjøre dem bedre og gi et konkurransefortrinn i EU, sier Rice.