Norsk institutt for naturforskning arbeider bredt for å sikre en bedre kjønnsbalanse i forskerstaben. Men det er fortsatt langt igjen til målet om 50 prosent kvinnelige biologer på instituttet. Direktøren mener likestillingsarbeidet må starte allerede på universitetene.
Kjønnsbalanse er like mye et kvalitetsspørsmål som et rettighetsspørsmål. Det er et grunnleggende prinsipp for Forskningsrådets nye likestillingspolicy, som blant annet sier at minst 40 prosent av prosjektlederne skal være kvinner.
− BALANSE-programmet skal først og fremst bidra til å fremme kvalitet. Vi må ha mest mulig vett inn i forskningsmiljøene, framhevet divisjonsdirektør Jesper Simonsen da han åpnet programmets kickoff-seminar.
Ideen om glasstaket er under debatt. − Stadig flere kvinner får høyere stillinger, og det dreier seg først og fremst om å tilpasse seg toppledelsens koder, sier sosiolog Anne Grethe Solberg. Så enkelt er det ikke, hevder meningsmotstanderne.
For ett år siden ga Universitets- og høgskolerådet ut en veileder om hvordan høgskoler og universiteter skal rapportere om likestilling. Rapporteringen har blitt enklere, men mange synes også veilederen er for omfattende.
– Likestillingsprisen har gitt Idrettshøgskolen muligheten til flere spennende prosjekter. Men vi kan ikke bare hvile på laurbærene, likestilling må jobbes med kontinuerlig, sier rektor Kari Bø.
Vinneren av årets likestillingspris, Simula Research Laboratory, berømmes for stor fremgang og godt innarbeidede planer for likestilling. Men de tåler også et enda høyere ambisjonsnivå, ifølge Kif-komiteens innstilling.
– Jeg har aldri møtt en kvinnelig førsteamanuensis som sier at hun ikke vil bli professor, sier den nye lederen av Komité for kjønnsbalanse i forskning, Curt Rice.
Likestillingsperspektivet manglet i den første nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen. Det bærer stortingsmeldingen om reformen preg av.
Fristen for å sende inn søknad til Kunnskapsdepartementets likestillingspris er gått ut. Ni institusjoner konkurrerer nå om prisen på 2 millioner kroner.
Det å ha barn ser ikke ut til å hemme kvinners karrieremuligheter i akademia, hevder sosiolog og forsker Erica Waagene. Hun har skrevet masteroppgave om rekruttering til vitenskapelige stillinger i akademia.
Tall tyder på at kvinner ligger dårlig an når det gjelder innovasjon i Norge. Et snevert og lite innovativt innovasjonsbegrep har skylden, mener Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.
Kvinnelige professorer mener de bruker mer tid på undervisning etter Kvalitetsreformen. De oppgir også i større grad enn mannlige ansatte at reformen har ført til store endringer i deres undervisningmetoder.
– Likestillingsloven pålegger institusjonene å jobbe mer offensivt med likestilling enn det de gjør i dag, mener Linda Rustad, seniorrådgiver for KiF-komiteen.
