Står kvinnedominansen i sykepleien for fall?

Når man snakker om den kjønnsdelte høyere utdanningen, er sykepleie et av fagene som går igjen.

Det er et yrke og en utdanning som har vært kjønnsdelt i over hundre år, sa forsker Jan Messel til oss for snart ett år siden, og viste til et standhaftig kjønnsdelt fag. Ikke nok med det:

– Fag som sykepleie ser ut til å forbli kvinnedominert, mente han.

Nå kan det likevel se ut til at kvinnedominansen begynner å vakle. Sykepleierstudiet ved NTNU Ålesund har Ole-prosjektet, og Høgskolen i Østfold (HiØ) samarbeider med Reform – ressurssenter for menn om Share the care, et prosjekt for kjønnsbalanse i sykepleie.

Grunnlaget for Share the care var et nordisk pilotprosjekt ved to sykepleierutdanninger i tre nordiske land: Norge, Island og Danmark. Lærere og studenter ble blant annet intervjuet om trivsel, forteller Ole Bredesen Nordfjell fra Reform.

– Så var HiØ interessert i å samarbeide om dette i Norge. De ville lære mer om hva høgskolen kan gjøre for å tiltrekke seg mannlige sykepleierstudenter og for å få dem til å trives bedre.

– Flere utdanningsinstitusjoner vil gjøre noe, men ingen har helt funnet nøkkelen enda, sier Nordfjell, som også skal innlede på årets likestillingskonferanse for forskningssektoren.

Fordommer er en side av ubalansen

Det holdningsskapende arbeidet er en viktig side av saken, det må starte tidlig og rettes både mot grunnskoleelever og rådgivere i grunnskolen og den videregående skolen, mener høgskolelektor ved HiØ, Regine Tvete, som skal innlede sammen med Nordfjell.

Hun forteller at enkelte menn i sykepleie møter en del fordommer, både fra andre sykepleiere og fra familie og venner.

– Det er ikke alltid så mange klapp på ryggen når menn sier de vil bli sykepleiere.

Nordfjell legger til:

– Det kan virke harmløst å være den man vender seg mot når noe teknisk skal fikses eller noen skal løftes, men det å stadig få slike kommentarer fordi du er mann, er stressende i lengden.

– De kvinnelige studentene og lærerne slipper å tenke på at de er kvinner i hverdagen, sier han.

Prosjektlederen fra Reform har også en kjepphest:

– Jeg er veldig kritisk til å hausse opp mannligheten, det var et blindspor da man skulle markedsføre barnehagene som en arbeidsplass for menn en del år tilbake. Macho og action er ikke det som tiltrekker menn til å bli sykepleiere. Vi trenger å vise at alle typer menn kan være sykepleiere, så lenge de er gode med mennesker. Imidlertid er det ikke noe galt i å tiltrekkes av det handlingsorienterte sidene av sykepleieyrket og være en machomann, sier han.

Likheter mellom sykepleie og ingeniørfag

Tvete og Nordfjell trekker fram flere sider ved sykepleierutdanningen som bør forbedres.

– Det er ikke bare blant studentene det er kvinnedominans, nesten alle som jobber i utdanningen er også kvinner.

Dette er mye av den samme problematikken som i ingeniørfag, understreker begge to. Bare omvendt; der er det ofte nesten bare menn som underviser.

Les saken Etterlyser innsats for å beholde kvinnelige ingeniørstudenter

– Det er den samme kjønnsblindheten med menn i sykepleie som med kvinner i ingeniørfag, sier Nordfjell.

– Hva det betyr for sykepleiefaget og undervisningen at de fleste har vært og er kvinner, er noe vi trenger å løfte opp. Jeg ønsker at studentene skal kunne reflektere over sin egen posisjon i møte med pasienter av ulikt kjønn, kultur og språkbakgrunn.

Nordfjell vil ha det som et eget læringsmål, både for å inkludere mannlige studenter og for å møte pasienter med ulik bakgrunn.

– Det har også en praktisk side. Læringsmålet må bli prioritert i et fag og på en pensumliste, men hvem vil ta det inn i sitt fag, i faget de underviser i, spør han.

Språk henger også sammen med mangfold

Nordfjell mener at det er viktig å se arbeidet med å øke andelen menn i sykepleie i et større mangfoldsperspektiv, spesielt på grunn av mannlige pasienter og pasienter med ulik kulturbakgrunn.

– Jeg tror de fleste ønsker seg mangfold blant helsepersonell, sier han.

En erfaring fra pilotprosjektet er at mannlige sykepleiestudenter med minoritetsbakgrunn sliter med språket, blir forsinket eller ikke kommer videre. Nordfjell antar at det i like stor grad gjelder kvinnelige som mannlige studenter med minoritetsbakgrunn.

– Mange er interessert og har faglig kapasitet, men er for dårlige i norsk. Her må det bli gjort noen strukturelle grep. Det må Kunnskapsdepartementet ta ansvar for.

Tvete forteller også om studenter som stryker i praksisperioden på grunn av språket.

– Det er noen som stryker i praksis fordi de ikke har gode nok ferdigheter i norsk, det er noe vi må gjøre noe med. Det kan også være vanskelig for veilederne som må ta disse samtalene, når det er norsknivået det handler om, sier hun.

– Hvem som skal bekoste norskundervisning, er alltid et spørsmål. Hva med om pensjonerte sykepleiere kunne undervise i norsk fagterminologi, undrer Tvete.

Finne årsaker til drop-out

Det å samle mannlige studenter og gi dem muligheten til å møtes, er et godt dokumentert tiltak for å øke trivselen og minske opplevelsen av utenforskap for menn i omsorgsfag, ifølge Nordfjell.

En løsning for å få menn til å trives på sykepleie, er derfor å ha flere menn i hver studentgruppe, mener Tvete.

– Når studentene møtes på første semester, der de skal jobbe sammen i smågrupper, er det viktig at det er minst tre menn i hver gruppe. Det er en stor forskjell mellom å være bare én mann eller tre menn, og man blir sett på som annerledes dersom det bare er én, sier hun.

– Vi har foreløpig ingen egne undersøkelser av dette i prosjektet. Men vi får tilbakemeldinger om at mannlige studenter er fornøyde med at vi samler flere i samme gruppe, sier Tvete.

Praksisperioden blir også trukket fram som vanskelig av noen mannlige studenter.

– I praksis på sykehjem skal for eksempel unge menn finne seg til rette i et arbeidsmiljø med voksne kvinner, ofte på et helt annet sted i livet enn dem selv. Vi kan ikke endre dette, men vi kan forberede studentene, og der det er mannlige ansatte og veiledere kan vi sørge for å bruke disse på de mannlige studentene, sier Nordfjell.

Målet for sykepleierutdanningen i Fredrikstad er klar: Høyere andel menn som starter på sykepleierutdanningen. Høgskolen er også veldig opptatt av å finne årsaker til frafall, understreker Tvete:

– Nå har vi fått i stand at de som dropper ut, automatisk blir spurt om de samtykker i at vi kan kontakte dem. Det er viktig fordi vi prøver å forbedre oss ved å finne årsakene til drop out.

Høgskolen har også gjort endringer i hvordan de presenter sykepleiestudiet, forteller Tvete. Fra å kun ha bilder av kvinnelige studenter, presenterer de nå et mangfold, i tillegg til å endre utformingen av undervisningsmateriell.

Kjønnskvoter eller kjønnspoeng?

Årets søknadsfrist for høyere utdanning nærmer seg (15. april), og mange kommende studenter skal velge hvilke fag og hvor de ønsker å studere.

Utvalget som hadde i oppdrag å foreslå endringer i opptaksregelverket til høyere utdanning, leverte sine forslag rett før jul. Leder i utvalget Marianne Aasen er også en av innlederne på konferansen.

Et av Aasens hovedpoeng er at samfunnet må sikre at det utdannes nok kandidater av begge kjønn i viktige profesjoner. Utvalget foreslår derfor blant annet å erstatte tilleggspoeng, inkludert kjønnspoeng, med kvoter.

Når Tvete og Nordfjell får spørsmål om hva de mener vil fungere best for kjønnsbalansen – kvoter eller poeng – er Tvete i tvil. Nordfjell sier at Reform støtter opptaksutvalget i at kvoter kan være en god ordning.

– Tiltak for likestilling i utdanningssystemet har tatt utgangpunkt i kvinner ved å øke andelen kvinner fra et svært lavt nivå. Det passer ofte ikke like godt på mennene, sier han.

Fag som psykologi, medisin og lærerutdanningene hadde en god kjønnsfordeling, understreker Nordfjell.

– Men vi har latt det synke til et kritisk lavt nivå, og det er dumt å vente med å gjøre noe til andelen menn er nede på 15-20 prosent. Da er kvoter som Aasen-utvalget foreslår et mer egnet tiltak.

– Med sykepleie har utviklingen gått i motsatt retning. Vi utdanner stadig flere sykepleiere, men andelen menn er konstant. Kvoter kan derfor også være et egnet tiltak på noen sykepleieutdanninger, mener Nordfjell.