Utvalg skroter kjønnspoeng, men går for kvotering

– Samfunnet trenger både menn og kvinner i mange yrker. Derfor er det en samfunnsoppgave å sikre at det utdannes nok kandidater av begge kjønn i viktige profesjoner, sier Marianne Aasen.

Hun har ledet arbeidet med en norsk offentlig utredning (NOU 2022:17), som ble levert på tampen av 2022, og som anbefaler store endringer i regelverket for opptak til universiteter og høyskoler.

I tillegg til å gjøre det umulig å forbedre karaktersnittet fra videregående som privatist, forslår utvalget å fjerne alle tilleggspoeng.

Tilleggspoeng for kjønn har vært praktisert ved over hundre norske studieprogrammer for å skape kjønnsbalanse i enkelte kvinne- og mannsdominerte yrker. Disse poengene foreslår utvalget å erstatte med kjønnskvoter.

– For avhengige av tilleggspoeng

– På mange profesjonsstudier har det oppstått en situasjon hvor tilleggspoeng er nødvendig for å komme inn. I studier hvor konkurransen er særlig høy, har søkere blitt avhengig av tilleggspoeng for å komme inn på studiet – selv elever med toppkarakterer, sier utvalgslederen.

– Derfor har utvalget gått inn for å fjerne muligheten til tilleggspoeng, kjønnspoeng inkludert.

Men har kjønnspoeng virket? Aasen sier at studiestedene har ulike erfaringer med denne ordningen.

På noen tekniske utdanninger ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble ordningen med kjønnspoeng innført allerede på 1980-tallet.

– Fakultetene ved NTNU har lenge benyttet seg av kjønnspoeng i fag de mener det er relevant. De sier at ordningen har fungert godt, og at den har bidratt til å rekruttere flere kvinner til mannsdominerte yrker innen teknologi og ingeniørfag.

Selv om erfaringen fra NTNU er god, har utvalget konkludert med at dagens system ikke er effektivt nok.

– Dette gjelder særlig på studieprogram hvor konkurransen er lav. Hvis alle kommer inn på studiet, er jo poengene verdiløse, sier Aasen.

Bachelor i barnevern og sosionomutdanning er ifølge henne eksempler på kvinnedominerte studier hvor kjønnspoeng for menn ikke vil gi nevneverdig utslag. Dette fordi det er liten konkurranse om plassene og få søker seg til disse studiene, i motsetning til sivilingeniørstudier ved NTNU, medisin eller rettsvitenskap, for eksempel.

Kjønnspoeng til mannlige sykepleierstudenter

Kjønnspoeng for mannlige søkere ved studieprogrammer med lav konkurranse har vært utprøvd før, blant annet ved sykepleierstudiet ved Universitetet i Agder. Dekan ved fakultetet for helse- og idrettsvitenskap, Anders Johan Wickstrøm Andersen, har positive erfaringer med ordningen.

– Bruk av tilleggspoeng for menn har vært en suksess i den forstand at det har økt andelen menn som søker studiet, som begynner på studiet og som sluttfører studiet, forteller han.

I 2017 søkte fakultetet Kunnskapsdepartementet om å opprette ordninger for å bedre kjønnsbalanse. De fikk lov til lå gi to tilleggspoeng for mannlige søkere, men fikk ikke åpning for kjønnskvotering. Denne ordningen ville ifølge Andersen bidratt til å gjøre opptakene mer forutsigbare.

– En kvoteringsordning på 30 prosent ville klart gitt stabilt gode tall når det gjelder kjønnsbalanse, men ulemper knyttet til lik rett til utdanning og mulige forskjeller i studentgruppen, mener han.

Vil satse større

Ordningen med kjønnspoeng fungerer dårlig når det kommer til å garantere et minimum av både mannlige og kvinnelige studenter, mener utvalgsleder Marianne Aasen.

Hun henviser til en undersøkelse ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, som vurderte effekten av kjønnspoeng til mannlige psykologistudenter, en gruppe som var sterkt underrepresentert ved studiet.

– Kjønnspoengene bidrar ikke nok til å rekruttere vesentlige flere menn til psykologyrket. Selv med kjønnspoeng, var det for få menn som kom inn. Dersom kun få menn slutter, er gevinsten borte, sier Aasen.

Utvalgets flertall foreslår at poengene erstattes av kvoter, som de mener vil ha større effekt.

– Det trengs et visst volum av begge kjønn for at det over tid blir en reell endring i arbeidslivet.

– Derfor mener vi at fakultetene ved de ulike lærestedene skal kunne søke om å innføre kjønnskvoter dersom de mener det er nødvendig.

Når det kommer til hvor store kvotene skal være, mener utvalget at andelen bør ligge et sted mellom 20 og 40 prosent.

Setter samfunnets behov først

Ordningen med kjønnskvoter i utdanning har aldri vært praktisert i Norge før. Aasen er klar over at den er kontroversiell.

– Opptakssystemet en balansegang mellom individuelle og samfunnsmessige behov, studiestedenes behov, og behovene til arbeidslivet.

Likevel er utvalgslederen tydelig på hvilke behov som bør prioriteres i denne sammenheng:

– Vi vet at det er store utfordringer knyttet til kjønnsbalansen i visse sektorer. Når disse behovene er viktige, bør dette hensynet ivaretas, mener hun.

– Det er staten som i all hovedsak finansierer høyere utdanning i Norge. Da mener vi at samfunnet har en legitim rett til å lage opptaksregler som også ivaretar samfunnets behov.

Flere kvinner til ingeniørstudiet

Vivian Anette Lagesen er professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, og er positiv til utvalgets forslag om en mer omfattende kjønnskvotering.

– Forskning har vist at tiltak som bidrar til en betydelig og rask økning av en underrepresentert gruppe skaper det grunnlaget som må til for å opprettholde kjønnsbalansen på sikt. Kjønnsbalanse bidrar til bedre trivsel blant de som rekrutteres, noe som hindrer frafall, sier Lagesen.

– Det er også lettere å rekruttere kvinner og menn hvis det allerede finnes en betydelig del fra før.

Lagesen har vært en pådriver for å rekruttere flere kvinner til ingeniørstudiet. En bedre representasjon av kvinner i ingeniøryrket er viktig av flere årsaker, mener hun.

– Ingeniører utvikler og designer viktig teknologi som skal komme alle i samfunnet til gode. Det er viktig at kvinners liv, erfaringer og ikke minst biologi reflekteres i denne teknologien.

– Det er mange godt dokumenterte eksempler på at det ikke skjer, for eksempel innenfor IT-utvikling.

– Kjønnsbalanse viktig

Psykologi er ifølge utvalgsleder Marianne Aasen et annet opplagt eksempel på et yrke som trenger større kjønnsbalanse.

– Psykologer kommer nært inn på mennesker. Jeg mener derfor at både menn og kvinner bør ha mulighet til å møte en psykolog av eget kjønn dersom de ønsker det.

Problemer kan også oppstå på bakgrunn av at menn og kvinner velger ulike spesialiseringer, sier Aasen.

– Veterinæryrket har en uttalt krise når det kommer til kjønnsfordeling. Ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er det vanskelig å få rekruttert studenter som ønsker å jobbe med store dyr etter endt utdanning, sier Aasen.

Hun forteller at jentene, som utgjør det store flertallet av studentene, heller ønsker å spesialisere seg på smådyr. Dette har medført en mangel på veterinærer i landbruket.

– Kvinnelige søkere utkonkurrerer såpas mange menn at kjønnsbalansen blir svært skjev. Det påvirker direkte rekrutteringen til veterinæryrket etter endt utdanning. Litt spissformulert kan en si at konsekvensen blir at menn som er oppvokst i Distrikts-Norge og gjerne vil jobbe med større dyr, ikke kommer inn på veterinærstudiet i konkurranse med jentene.

Kjønnssegregering innen jus

Aasen viser til diskusjoner knyttet til skjev kjønnsrekruttering også i det juridiske miljøet.

– To av tre jusstudenter er kvinner, også deres spesialisering påvirkes av kjønn.

Dette bidrar til en ytterligere kjønnsdeling innen enkelte sektorer i arbeidslivet, forteller Aasen.

– En overvekt av menn begynner i private advokatfirmaer, mens offentlig sektor domineres av kvinner.

Hvis domstolene og offentlig forvaltning får en kraftig overvekt av kvinner, kan det på sikt by på demokratiske utfordringer, sier hun. Både den dømmende og lovgivende makt er vesentlige maktorganer i vårt demokrati, argumenterer Aasen.

– Derfor bør vi ha både menn og kvinner i disse jobbene.

De siste årene har kjønnskvotering blitt mer vanlig i deler av arbeidslivet. Men dette er bare én del av løsningen, mener Aasen.

– Dersom man ikke klarer å utdanne nok menn og kvinner til å bli kvalifisert til profesjonsyrker, setter dette vesentlige begrensninger for rekrutteringen, poengterer Aasen.

– Det er i opptak til studiene at det sterkeste virkemiddelet ligger.

Tar forbehold

I noen tilfeller fraråder utvalget bruk av kjønnskvoter, nemlig dersom karakterforskjellen i forhold til de ordinære kvoter er for store.

– Hvis det faglige spriket mellom studentene er for stort, kan det være uheldig for både studentene og studiestedet.

Hvis forskjellen mellom kvotene er små, har det derimot liten betydning, mener Aasen.

Hun viser til eksisterende ordninger med spesielle kvoter ved Universitetet i Tromsø: For å sikre nok profesjonsutdannede til landsdelen, har søkere ved universitetet med nordnorsk tilknytning egne opptakskvoter.

– Selv om det har vært karakterforskjeller mellom de ordinære og spesielle kvotene har dette ikke påvirket studentenes prestasjoner når de er ferdig uteksaminert. 

Mener den juridiske drøftingen er uklar

Er det rettslig dekning for radikal kjønnskvotering ved opptak til høyere utdanning?

– Det er et omstridt spørsmål, mener professor i jus Anne Hellum ved Universitet i Oslo.

Hellum er medforfatter av boken Likestillings- og diskrimineringsrett som utkom i 2022. Slik hun forklarer, baserer uenigheten seg på hvorvidt EUs kjønnslikestillingsdirektiv, som i henhold til praksis fra EU-domstolen forbyr radikal kjønnskvotering i arbeidslivet, også omfatter høyere utdanning.

– Grunnloven og likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser om adgangen til å forskjellsbehandle for å fremme kjønnslikestilling skal tolkes i lys av dette direktivet, som i henhold til EØS-avtalen er bindende for Norge. Hvis det omfatter høyere utdanning, er det bare moderat kvotering som er tillatt, sier hun.

Moderat kjønnskvotering gir anledning til å foretrekke søkeren som tilhører det underrepresenterte kjønnet dersom kandidatene er tilnærmet like godt kvalifisert og blir gitt en individuell vurdering. I den grad kvoteordningen som utvalget foreslår åpner for en automatisk favorisering av søkere med klart dårligere kvalifikasjoner, er den å regne som radikal.

Hellum mener at utvalgets juridiske drøftelser er uklare og ufullstendige.

– Utvalget foretar ingen utredning av kjønnslikestillingsdirektivets strenge vilkår for å forskjellsbehandle for å oppnå kjønnsbalanse. Det drøfter heller ikke om direktivet gjelder både innen arbeidsliv og høyere utdanning.

Jusprofessoren etterlyser en grundigere gjennomgang av de rettslige rammebetingelsene for forslaget om å innføre en radikal kvoteordning, noe hun mener er nødvendig for et tiltak som i utgangspunktet er kontroversielt, både juridisk og politisk.

Saken ble først publisert hos Kilden kjønnsforskning.no.