Glasstaket over Europas kvinnelige forskere er intakt. Det konstaterer ekspertgruppa som står bak midtveisevalueringen av EUs 7. rammeprogram. "EU-kommisjonen kan gjøre mer for å øke deltakelsen av kvinner i rammeprogrammet og bør utvise lederskap på dette området," skriver panelet i rapporten.

I Norge er det én årlig konferanse om likestilling og mangfold i forskningssektoren. Nå er årets begivenhet over, og vi har snakket med en forsker, en leder og en likestillingsrådgiver om høydepunktene.

For første gang er det å forebygge seksuell trakassering et hovedmål i Universitetet i Oslos handlingsplan for likestilling.

Komité for kjønnsbalanse i forskning ser på den som en seier, mens NOKUT mener den vil ha liten betydning. I år kom merknaden som sier at universiteter og høgskoler skal ha kvalitetssikringssystemer som sørger for at de følger opp krav på likestillingsområdet. Men hva vil den bety i praksis?

Tidligere forsøk på å lage egne databaser over kvinnelige forskere i Norge har strandet. Nå er håpet at Cristin vil rydde opp.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

To nye BALANSE-prosjekter er klare for oppstart i sommer. Ledelse og kunnskapsformidling står sentralt for begge prosjektene, sammen med varige struktur- og kulturendringer i organisasjonen.

Stafettpinnen er overlevert til Sør-Trøndelag og 10. februar går startskuddet for nettverksmøtet i Trondheim. Balansert forskningsledelse er tema.

I dag må saker om seksuell trakassering tas opp i domstolene. Nå jubler flere for et kommende lavterskeltilbud som skal gjøre det enklere for ofrene.

Fra januar 2011 blir det store endringer i EUs organisasjon. Det vil også få betydning for arbeidet med likestilling og kjønnsperspektiver i forskning.

– Det beste er å alltid ha en liste over kompetente kvinner tilgjengelig, enten det gjelder kandidat til en lederposisjon, til en forskergruppe eller en vitenskapelig assistent. Dersom vi ikke har det, vil vi bestandig komme på en mann først, sier Fanny Duckert.

– I ambulansen tror jeg det er mer action med blod og gørr og krise. Der handler det lite om å hjelpe gamle personer ut av senga. Det sier IT-studenten Ulrik. Han er én av mange unge menn som ikke vil bli sykepleier. Hvorfor vil de ikke det, og hva kan gjøres? I dag utgir Kif-komiteen ressursheftet som prøver å svare på disse, og andre spørsmål om kjønnsbalansert studierekruttering.

Forskningsrådet vil gjerne ha flere kvinnelige SFF-ledere. Men sentrene selv er redd for å tape konkurransen om de velger en kvinnelig leder.

Mens andelen kvinner i førsteamanuensisstillinger har økt, har den stått på stedet hvil på professornivå. Nå vedtar SV-fakultet ved UiO ny likestillingsplan.