Etnisk mangfold utfordrer akademia

Den nåværende Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) er inne i sitt siste år. Dette er den fjerde komiteen i rekken, men den første som har hatt et mandat som også omfatter etnisk mangfold.

Hvordan har det fungert, lurte vi på, og tok en ringerunde til ulike aktører innen akademia.

Slår hull på myter om etnisk mangfold

Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, var i begynnelsen redd for at utvidelsen av komiteens mandat kunne føre til at arbeidet med kjønnsbalanse ble skadelidende.

– Men jeg synes ikke kjønn har kommet i bakevja, nei. Jeg var blant annet med i en paneldebatt i juni i 2016, arrangert av NTNU og Kif-komiteen om kjønnsbalanse og likestilling i strukturendringsprosessen som har pågått de siste årene. Der syntes jeg Kif-komiteen gjorde et godt arbeid i å få løfte fram nye problemstillinger knyttet til fusjonsprosesser. Plutselig fikk du høre om enkelte nye institusjoner som ikke hadde noen kvinner i ledergruppen, og andre forhold jeg ikke hadde tenkt på før.

Tidligere samme år var Aaslestad til stede på lanseringsseminaret Å være utlending er ingen fordel. Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk akademia. Her ble en rapport om karriereveier og barrierer for mangfold i akademia lansert, utarbeidet av AFI og Nifu på bestilling fra Kif-komiteen.

– Den rapporten var en viktig øyeåpner for oss og førte til en veldig god og påkrevet debatt. Det er tydelig at dette er en problemstilling det har vært jobbet lite med tidligere. Vi fikk slått hull på noen myter om oss selv, her i norsk akademia. Det ble blant annet snakket om hvordan nepotismen styrer, til tross for at vi selv tenker at vi er de mest demokratiske av alle.

Les: Innvandrere vil, men blir ikke inkludert

Aaslestad påpeker selv hvor blendahvit fagbevegelsen i akademia er, som han altså representerer.

– Vi er ikke spesielt flinke til å ivareta folk med en annen etnisk bakgrunn. Fafo gjorde en undersøkelse i fire LO-forbund hvor ikke-etniske nordmenn ble spurt om hvorfor de ikke stilte som tillitsvalgte. Svarene var delvis at nei, ingen hadde spurt dem, og dels at de syntes den interne fagforeningssjargongen ble et for sært stammespråk. 

Enn så lenge synes Aaslestad at komiteen skal fortsette å konsentrere seg om kjønn og etnisk mangfold, og ikke få utvidet mandatet ytterligere.

– La nå dette arbeidet få fortsette langs disse linjene komiteen har arbeidet etter de siste fire årene. Ikke finn på noe nytt nå.

Velger seg bort fra akademia?

Akademiet for yngre forskere ble stiftet i 2015 og har således ikke forholdt seg til Kif-komiten under tidligere mandater. Arnfinn H. Midtbøen, som er medlem av Akademiet, deltok imidlertid blant annet på frokostseminaret Kif-komiteen arrangerte i desember 2016, om mangfold i norsk akademia.

– Etnisk mangfold er en problemstilling som vi i Akademiet er opptatt av, selv om vi ikke har rukket å utarbeide noen punkter til arbeidsprogram på dette feltet ennå.

Midtbøen har flere hatter, som sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), der nettopp etnisk mangfold i arbeidslivet er ett av forskningsfeltene hans.

– Det har alltid vært viktig å fokusere på kjønnsbalanse i akademia, så Kif-komiteen var etterlengtet da den kom. Men nå ser vi hvordan akademia raskt internasjonaliseres, ettersom det kommer stadig flere utenlandske akademikere hit. Samtidig skjer det endringer innenfra i Norge. Barn av innvandrere tar i stor grad høyere utdanning og en del av dem vil nok velge en karriere som forsker. Dette er endringer, både innenfra og utenfra, som bare vil fortsette, og da er det viktig at vi har en komité som ser på de mulighetene og utfordringene som ligger i disse endringsprosessene.

Den viktigste oppgaven for Kif-komiteen blir å fortsatt være en aktør som kan bidra til å bevisstgjøre institusjonene om utviklingen.

– Dels kan komiteen fortsette å finansiere mindre forskningsprosjekter som er med på å sette dagsorden. Men det er også viktig å fortsette arbeidet opp mot de enkelte institusjonene, for å hele tiden minne dem på behovet for å tenke systematisk rundt både kjønn og etnisk mangfold. Mitt inntrykk er at diskusjoner om mangfold i akademia – både i den offentlige debatten og i forskningen om temaet – ofte handler om kjønnsbalanse eller utfordringer og muligheter knyttet til økningen av utenlandske forskere. Vi må imidlertid ikke glemme betydningen av å rekruttere nordmenn med innvandrerbakgrunn til akademia. Hvis få velger å satse på forskning, er spørsmålet om dette skyldes trekk ved akademia som gjør at de stenges ute eller ikke føler seg hjemme der, eller om de bare ønsker å gå andre karriereveier. Dette er et underforsket felt, og vi har foreløpig få svar på det spørsmålet.

Ved ISF har de nylig fått tildelt et stort nordisk forskningsprosjekt, NORDICORE, om nettopp kjønnsbalanse og etnisk mangfold i akademia.

– Dermed kan vi bidra til å produsere ny og viktig kunnskap gjennom de neste årene, som vi håper Kif-komiteen kan bidra til å formidle videre.

Les: Løsningen på kjønnsparadokset i sikte?

Midtbøen mener at det er naturlig at man diskuterer en ytterligere utvidelse av Kif-komiteens mandat, til også å gjelde andre diskrimineringsgrunnlag.

– Samtidig kompliserer en slik utvidelse selvfølgelig komiteens arbeid. Men det ville ikke forundre meg om mandatet utvides til også å omfatte for eksempel funksjonsnedsettelse, om ikke nå i denne omgang, så i neste.

– Pussig med alle de hvite forskerne

Lene Nilsen er seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Hun har politikk og samfunnsendringer som felt, og hverdagen hennes handler om å drive politisk påvirkningsarbeid.

– Jeg synes det er bra at komiteens mandat ble utvidet, særlig når man kan se likestilling i sammenheng med også andre diskrimineringsgrunnlag. Det jeg først og fremst har lagt merke til, er hvordan Kif-komiteen har vært flinke til å formidle kunnskap via sosiale medier. Og ja, jeg ser at det har blitt et større fokus på mangfold og ikke bare kjønnsbalanse. Særlig på Twitter ser jeg at Ella Ghosh fra komiteens sekretariat er aktiv, og det er bra.

Nilsen viser til at det er mange debatter for tiden om integrering og det å være norsk nok.

– Jeg synes det er påfallende få forskere som selv har innvandrerbakgrunn som deltar i eller inviteres inn i debatten, og det synes jeg er pussig.  Nylig la for eksempel Statistisk sentralbyrå fram statistikk for levekår for innvandrere, der alle i diskusjonspanelet var hvite.

– Vi trenger et puff

Ved NTNU har de over 90 nasjonaliteter blant de ansatte.

– Vi har flere eksempler på at fagmiljøene våre er flinke til å ta imot medarbeidere utenfra og bygge arbeidslag som fungerer. Men vi har ikke noe velutviklet personalpolitikk eller overordnet strategi for etnisk mangfold. Derfor opplever vi Kif-komiteens mandat som viktig, men utfordrende, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

I fjor satte NTNU ned et utvalg som skulle jobbe med å utarbeide en ny politikk og en handlingsplan for likestilling og mangfold, slik Kif-komiteen etterlyser.

– Planen var å styrebehandle arbeidet nå i juni, men vi trenger tiden fram til oktober. Det handler om at dette bredere perspektivet krever mye mer gjennomtenkning enn da vi «bare» jobbet med likestilling. Kjønnsbalanse har vi jobbet grundig med lenge, og har mange erfaringer å vise til. Men når det gjelder etnisk mangfold, startet vi mer på scratch.

De diskuterte mandatutvidelsen internt da den kom.

– Vi var litt bekymret for at dette skulle ta oppmerksomhet fra det viktige likestillingsarbeidet. For vi har fremdeles store utfordringer knyttet til det å oppnå god kjønnsbalanse i en del posisjoner her. Samtidig ser vi at vi har nytte av å bli puffet litt på slik at vi har mer fokus på etnisk mangfold.

Derfor ser Munkeby gjerne at Kif-komiteen i tiden framover initierer enda flere møteplasser.

– Sektoren trenger nok noen opplæringsarenaer eller seminarer der vi kan ha fokus på hvordan vi skal jobbe godt langs alle aksene. Det er viktig å sørge for at det skjer læring på tvers av institusjonene. 

Og som følge av pionerarbeidet som nødvendigvis må finne sted i sektoren om man skal lykkes i å få et bedre etnisk mangfold, håper Munkeby at Kif-komiteens mandat ikke utvides ytterligere nå i første runde. 

– Det ville jeg tenke var en risikosport, all den tid vi ennå ikke har skaffet oss nok erfaringer med hvordan det nåværende mandatet fungerer.