Sjekk likestillingen selv!

– Dette er et selvvurderingsverktøy som viser kjønnsfordelingen blant ansatte, stipendiater og studenter på ti ulike områder, forklarer prosjektleder for likestillingsindikatorene ved UU, Louise Kennerberg. Statistikken er lett tilgjengelig, og man kan selv velge hvilke områder man vil se nærmere på.

Verktøy for alle

– Man kan for eksempel se på kjønnsbalansen i ledelsen, i sykefraværet og foreldrepermisjoner, i stipendiaters aktivitetsnivå og i forhold til eksamener på alle nivåer, forteller Kennerberg.

– Ved hjelp av indikatorene kan man raskt danne seg et bilde av hvordan kjønnsfordelingen er på disse områdene både på institutt- og fakultetsnivå, og for ulike fagfelt. Dessuten kan man se utviklingen over tid, legger Kennerberg til.

– Men hvem kan bruke verktøyet?

– Det kan brukes av alle ansatte og studenter ved universitetet, og enhver som er logget inn via UUs nettsider. Men målgruppen er i hovedsak personer som har ansvar for likestillingsspørsmål ved universitetets avdelinger, sier Kennerberg.

Gi indikasjoner

– Det var universitetets sentrale likestillingsutvalg og dets tidligere leder, professor Michael Thuné, som tok initiativet til prosjektet, forteller Kennerberg.

– Han ble inspirert av likestillingsindeksen Statistiska centralbyrån laget til kommunene. Da de sluttet å produsere denne indeksen vedtok vi å utvikle våre egne indikatorer basert på statistikk fra egne datasystemer, sier Kennerberg.

– Det var flere argumenter for å få slike indikatorer, forteller Michael Thuné, og vi så flere nyttige bruksområder for dem.

– De skulle, som navnet sier, gi indikasjoner på status quo for likestillingen – òg utviklingen over tid. Vi håpet også at de skulle føre til økt bevissthet om hva likestilling kan handle om, siden de så konkret synliggjør flere ulike aspekter ved likestilling, forklarer Thuné.

Øremerkede midler ga fortgang

Men verktøyet tok relativt lang tid å stable på beina.

– Vi startet arbeidet allerede i 2005, men i de fem første årene lå disse pliktene på personer som allerede jobbet fulltid med andre ting. Det var derfor vanskelig å få tid nok, forteller Kennerberg.

I 2009 fikk prosjektet øremerkede midler, og da ble det fortgang.

– Da søkte UU om midler fra Delegationen för jämställdhet i högskolan, en regjeringsoppnevnt delegasjon som avsluttet sitt arbeid i 2010. Da UU fikk bevilget 820 000 svenske kroner i støtte, kunne jeg ansettes som prosjektleder i august 2010. Jeg har siden jobbet med indikatorene på heltid, sier Kennerberg.

Og nå kan verktøyet tas i bruk. Men vil de ansvarlige bruke det?

Til topps ved universitetet

Blant de ansvarlige er prorektor ved UU, Kerstin Sahlin.

– Kjønnsindikatorene gir oss en god mulighet til å ha oversikt over utviklingen på universitetet, sier Sahlin. Dataene det gir tilgang til gir et meget nyttig grunnlag både for utforming og oppfølging av likestillingsarbeidet.

– Det er også en stor fordel at alle har tilgang til de samme tallene. Det gjør det lettere å snakke om likestilling ved universitetet, tillegger prosjektleder Kennerberg.

Annika Lindé, sjef for Enheten för lika villkor i personalavdelingen ved UU konkretiserer betydningen ytterligere.

– Likestillingsarbeid og -tiltak må være basert på kunnskap for å ha noen virkning, og for å rettferdiggjøres. Kjønnsdelt statistikk er første skritt for å gjennomføre analyse av situasjonen, sier Lindé.

Frigir tid til analyse

– At indikatorene gjør slik informasjon tilgjengelig betyr at vi får mer tid til kvalitativ analyse og utarbeiding av handlingsplaner. Håpet er selvsagt at vi i enda større grad skal få gjennomført tiltak vi ser er nødvendige, sier Lindé.

Også Marianne Carlsson, ansvarlig for likestilling i rektorsrådet ved UU, legger vekt på analysene.

– Indikatorene gir et kvantitativt mål på likestillingen. Det går raskt å få fram tallene, og de kan for eksempel brukes som evaluering av de vanlige likestillingstiltakene. Men det er viktig å huske at det er nødvendig å analysere hva tallene står for. Altså gjøre en mer tolkende analyse av indikatorverdiene, sier Carlsson.

– Det faktum at tallene hentes direkte fra våre systemer, og at ingen rapportering er nødvendig, tydeliggjør en annen fordel med indikatorene: Det reduserer vår avhengighet av entusiaster som selv må finne fram til slike tall, legger Lindé til.

God rollemodell

Én av disse ildsjelene i svensk politikk er Gudrun Schyman i Feministiskt initiativ. Hun synes likestillingsindikatorene er bra.

– Det er ekstremt viktig at det drives et målrettet, bærekraftig og systematisk, organisert arbeid for å nå det samfunnspolitiske målet likestilling. Det gjelder på universiteter, i utdanningssektoren generelt og i samfunnet som helhet, sier Schyman.

– Jeg håper dette verktøyet vil bli brukt av studenter, lærere og universitetsledelsen. I et større perspektiv håper jeg det blir vellykket, og kan tjene som en modell for andre arbeidsplasser og institusjoner, både i Sverige og i utlandet, sier Schyman.

Flere andre høyskoler har allerede vist interesse for arbeidet med indikatorene.

– Sant å si har jeg i dag sendt av gårde dokumentasjon på likestillingsindikatorene til nettverket for kjønn og likestilling i høyere utdanning, forteller Kennerberg. Det gjorde jeg etter at alle deltakerne på forrige ukes nettverksmøte uttalte at de er interessert i å bygge noe som ligner på sine høyskoler.

Hva med Norge?

– Dette kan være et meget nyttig verktøy, sier Audun Lysbakken, barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Det er Kunnskapsdepartementet som er rette ansvarlige departement, men jeg vil støtte et slikt initiativ.

– Jeg har som statsråd vært svært opptatt av likestilling, og finner det interessant at det utvikles nye verktøy for å få god oversikt over likestilling, sier Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning.

– Dersom metoden og de valg av indikatorer som universitetet har valgt, viser seg å være nyttige i arbeidet for likestilling og til å gi gode resultater, vil metoden kunne være en inspirasjon også for våre universiteter og høyskoler i deres likestillingsarbeid, fortsetter hun. Det skal derfor bli interessant å følge med på hvordan oversikten UU herved skaffer seg, brukes for å få til en god likestillingseffekt.

– Er det behov for noe slikt i Norge?

– På nasjonalt plan har vi i dag god oversikt over flere likestillingsindikatorer. Institusjonene innrapporterer i dag likestillingsdata til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), til Likestillingsombudet og til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, sier Aasland.

Opp til institusjonene selv

– Dersom det skulle være behov for ytterligere data på institusjonsnivå, legger jeg til grunn at institusjonene selv utarbeider de instrumenter de trenger for å nå sine likestillingsmål, sier Aasland.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har de ikke slike likestillingsindikatorer.

– Vi synes dette høres spennende ut, sier Kari Toverud Jensen, rektor ved HiOA. Jeg vet at vi har en god kjønnsbalanse på ledelsesnivået, men blant professorene er jeg redd balansen ikke er så god.

Heller ikke Universitetet i Oslo (UiO) har et like tilgjengelig verktøy for likestillingsindikatorer som UU.

– Går man til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes DBH, da finner man mye informasjon om prosentandelen kvinner og menn i ulike stillingstyper på fakultetene, sier Bostad, men vi mangler statistikk over sykefravær og omsorgspermisjon målt opp mot kjønn, sier hun.

– Vi har derimot enda flere tall om likestilling i årsrapport og tilstandsrapport på våre hjemmesider. Dette er også tilgjengelig for alle interesserte studenter og ansatte, sier Bostad.

Utfordringer med tilgjengelighet

– Vi kunne bli bedre på å gjøre likestillingstallene mer tilgjengelige for brukere innen vår egen organisasjon, medgir Bostad, slik at likestillingstall i større grad ble brukt som analyseverktøy for ansatte med likestillingsansvar på lokalplan.

– Er likestillingsindikatorer noe dere kunne tenke dere å utvikle?

– Vi har ikke konkret vurdert den formen for rapportering som gjøres i Uppsala. Det er delvis fordi vi i dag henter informasjonen til egne rapporter fra to atskilte databaser. Av tekniske grunner må innhenting av informasjon og sammenstilling i rapporter dessuten gjøres manuelt, forklarer Bostad.

Rektor ved HiOA vil undersøke verktøyet nærmere før hun tar stilling til om dette er noe som er aktuelt for dem.

– Spesielt viktig blir det å få vite mer om verktøyet i forhold til personvernet, sier hun. Vi må være helt sikre på at sårbare data, som ansattes sykefravær og foreldrepermisjoner for eksempel, ikke kan spores tilbake til den enkelte.

– Men det er selvfølgelig flott å ha tilgang til statistikk, avslutter rektor Toverud Jensen.