I januar 2004 vedtok Universitetet i Oslo sin mest ambisiøse plan for likestilling noensinne. Nå slår likestillingsrådgiver Hege Eidstuen fast at de ikke når målene de satte seg den gang. Likevel er hun optimistisk med tanke på arbeidet videre.

Kjønn spiller liten rolle i forskningsmeldingen Viljen til viten. Likestilling er nevnt som et mål, men det er sparsomt med forslag om hvordan økt rekruttering av kvinner skal stimuleres. Dette er en alvorlig mangel ved forskningsmeldingen, skriver Arnfinn J. Andersen i denne kronikken.

– Jeg passer kanskje ikke helt inn i denne debatten, sier Kristin Clemet, statsråd for Utdannings- og forskningsdepartementet, og dermed også øverste ansvarlig for arbeidet med likestilling i akademia.

Da styret ved NTNU skulle behandle budsjettet for 2004, ble det vedtatt å virkelig trå til på likestillingsfronten. Fram til da hadde den årlige likestillingspotten vært på 300.000. I år er den på 3,4 millioner, en drøy tidobling. I spissen for denne utviklinga står likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir.

Hvordan står det til med likestillingviljen i de enkelte institusjonene? Vi har tatt tempen på tre høgskoler.

Et sentralt siktemål for alle universiteter må være å utvikle forsknings- og utdanningsmiljøer av høy kvalitet som inkluderer både kvinner og menn, og som bygger ned, snarere enn forsterker kjønnsskillene i akademia. At flere av de nye, kvalitetsfremmende satsningene synes å lede til det motsatte, har til nå gått overraskende upåaktet hen.

”Kjønnsrevolusjon i akademia – Forskning for endring!” Dette er en av parolene i årets 8. mars-tog i Oslo. Er dette en nødvendig parole i 2005? Kunne du tenke deg å gå under den? Nei, mener Kristin Clemet og Thomas Hylland Eriksen. Ja, sier Harriet Bjerrum Nielsen, Elisabet Rogg og Annett A. Helset – som er en av kvinnene bak parolen.

Gode råd til deg som skal jobbe med likestilling i akademia. Rådene er basert på erfaringer fra arbeidet ved Universitetet i Oslo.

Likestilt nr. 2-2004 hadde likestilling i akademia som tema. Artiklene beskriver hvordan kjønnsskjevhetene i akademia arter seg, og viser fram ulike prosjekt for å bedre kjønnsbalansen ved norske universitet.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.

Selv om ideen om et nettverk for likestilling i det europeiske forskningsområdet (ERA) kom allerede i 2004, ble GENDER-NET først lansert i 2013, som første ERA-NET med tema likestilling og kjønnsperspektiver i forskning.

Hun jobber fremtidsrettet med å skape mangfold og endring i IT-bransjen, men Oda-prisvinner Beathe Due mener det er like viktig å være bevisst på fortiden når endring skal skje. – Det er verdt å huske på at data ikke alltid har vært et guttefag, sier Due.

Det var knyttet store forventninger til Kunnskapsdepartementets insentivordning for å rekruttere kvinner til toppstillinger i real- og teknologifag. Nå anbefaler imidlertid en evaluering at ordningen avsluttes.

– Prisen er for universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som jobber for å komme opp en likestillingsdivisjon eller to, sier leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning, Gerd Bjørhovde.