Torsdag 11. november oppsummerer Kif-komiteen fire års arbeid for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold i forskning med en konferanse.

Hvorfor er det smart å lage handlingsplaner for likestilling og mangfold, og hvordan bør man gjøre det? Finn ut mer i disse filmene.

– Når jeg mener at forskningen utfordrer nye sannheter, så er det avgjørende at vi får flere perspektiver. Da må vi først ha mangfold, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

Kvinner blir oftere faglig nedvurdert, savner rollemodeller, mangler nettverk og har større omsorgsbyrde enn mannlige akademikere. Én av tre som opplever slike problemer er menn, men dette er lite forsket på, ifølge Lotta Snickare.

I går ble Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021 presentert, og gladnyhetene sto i kø: Ny doktorgradsrekord, flere studenter med innvandrerbakgrunn, flere kvinnelige professorer og stadig færre midlertidig ansatte.

Og utenlandske kvinnelige professorer aller mest i norsk akademia. Å jobbe mye kan handle om press, men også om egne ønsker, ansvarsfølelse og motivasjon, hevder forskere.

Jakta på internasjonale toppforskarar gjer ikkje nødvendigvis akademia meir mangfaldig. Det blir ikkje mangfald med ein masse vitskapleg tilsette frå kjende universitet i USA, meiner Mariel Aguilar-Støen.

– Inntrykket mitt er at mange stipendiatar og postdoktorar blir brukte som arbeidshestar på forskingsprosjekt, seier tidlegare tillitsvald for Forskerforbundet ved NTNU.

Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten.

Direktør ved NUPI Ulf Sverdrup ønsker seg også forskertalenter blant studenter med innvandrerbakgrunn. Han tar til orde for et nytt mangfoldsprogram.

Utenlandske kvinner har strømmet til midlertidige forskerstillinger i nordiske land. Uten dem kunne det vært langt færre kvinnelige postdoktorer i Norge og Sverige. Om de blir, gjenstår å se.

Når NMBU-rektor Curt Rice går av som leiar for Kif-komiteen etter åtte år, skal han forbetre likestillingsstatistikken ved sitt nye universitet. Aller helst skulle han gjort det same med nobelprisane.