Film Tjue år med kamp for kjønnsbalanse og mangfold i akademia
Likestilling og mangfold i akademia forklart på fire minutter og 22 sekunder. Kif-komiteen lanserer film.
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) ble for første gang oppnevnt for 20 år siden. Da var mangelen på kvinner i toppstillinger hovedproblemet.
De siste årene er likestilling blitt mye mer enn bare kjønnslikestilling, og Kif-komiteens mandat er utvidet til både etnisitet og klasse i tillegg til kjønn.
Les mer i nyhetssaken: Kif-komiteen fyller 20 år: Ferdig med puberteten, men fortsatt ikke i mål
Nå har Kif-komiteen laget en kort film om utviklingen på feltet fra 2004 til i dag. Hva var viktig for 20 år siden, og hva blir viktig framover?
– Som kunnskapsminister var jeg først og fremst opptatt av kjønnsbalanse. Kvinner måtte få en mer rettferdig plass i utdanning og forskning, sier Kristin Halvorsen i filmen.
Halvorsen var kunnskapsminister fra 2009 til 2013 og er nå direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.
– Det er problemer i systemet, og jeg har vært opptatt av å prøve å avdekke de problemene, sier Curt Rice, som var leder for komiteen fra 2014 til 2022.
Mangfoldet akademia mister
– Komiteen har særlig vært opptatt av hva som gjør at mangfoldet forsvinner gjennom et karriereløp, sier Ragnhild Hennum, leder i Kif-komiteen og dekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
– Hvis du opplever å ikke kjenne kodene, ikke vite hvordan du gjør det fordi du har en annen klassebakgrunn enn mange av de andre, kan det være én årsak til at du slutter i akademia, sier Hennum.
Forsker Julia Orupabo er særlig opptatt av fraværet av etterkommere i forskningssektoren:
– Hvorfor er det sånn at denne gruppa er overrepresentert i høyere utdanning, men nærmest fraværende i akademia?
– Noe av det som har vært viktig for oss i Kif-komiteen er å snu problemforståelsen litt, og spørre: Hva er det sektoren kan gjøre for å øke representasjonen av etterkommere, sier Orupabo, som også er medlem i Kif-komiteen.
Hennum oppfordrer alle til å tenke:
– Når slutter vår institusjon å være mangfoldige? Når begynner vi å bli veldig like?
Mer arbeid mot rasisme og trakassering
I den brede definisjonen av likestilling inngår også arbeidet mot seksuell og annen trakassering, og arbeid for å hindre og forebygge rasisme og diskriminering.
– Vi har arbeidet med seksuell trakassering ved å spre informasjon. Vi har tatt det opp ved institusjonsbesøk. I tillegg har komiteen arbeidet aktivt for at det skal gjennomføres en ny nasjonal undersøkelse av seksuell trakassering, sier Hennum.
Les mer om arbeidet mot seksuell trakassering i nyhetssaken: Vil ha jevnlige undersøkelser av seksuell trakassering
– Vi trenger mer kunnskap om rasisme og diskriminering, understreker Ronald Mayora Synnes i filmen.
– Klasserommene er mangfoldige, men lærergruppene er homogene og hvite, sier Synnes, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og medlem i Kif-komiteen.
– Hva blir viktig framover?
– Å slippe til nye stemmer, nye analyser og nye perspektiver. Man har blitt mer bevisste på at det kan finnes kandidater som man ikke finner, liksom rett på nabokontoret, sier tidligere kunnskapsminister Halvorsen.
– Og det er det Kif-komiteen handler om, det handler om å bevare mangfoldet, sier Hennum.
Hva handler egentlig kampen for likestilling og mangfold i akademia om? Hva var viktig da Kif-komiteen ble oppnevnt av regjeringen for første gang, og hva blir viktig framover?
Det er noen av spørsmålene som ble stilt til de fem deltakerne i filmen:
- Ragnhild Hennum, dekan ved Universitetet i Oslo og leder for Kif-komiteen.
- Ronald Mayora Synnes, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og medlem av Kif-komiteen.
- Julia Orupabo, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og medlem av Kif-komiteen.
- Curt Rice, direktør for Fulbright Norge og leder for Kif-komiteen 2014–2021.
- Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og kunnskapsminister 2009–2013.
Filmen ble første gang vist på 20-årsmarkeringen 5. desember 2024: Kif-komiteens jubileumskonferanse