Forskningens grunnverdier er åpenhet, tillit, deling av kunnskap og internasjonalt samarbeid. Mens sikkerhet er preget av å beskytte nasjonale verdier, prosedyrer, ordrelinjer og etterlevelse, sier Silje A. Hole fra Institutt for energiteknikk.

Mye av dagens forskning foregår på tvers av landegrenser og institusjoner. Da er det et problem at ingen har nødvendig kompetanse på mangfold, mener danske Jakob F. Christensen, som har skrevet bok om temaet.

Både lavere interesse for realfag og lavere mestring bør mane til innsats, mener Guro Rørvik, leder for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Vi må være gode undervisere, gode forskere og flinke til administrativt arbeid. Dermed er vi dømt til å mislykkes, mener redaktørene for boka om kvinner og nederlag i akademia.

Hva er den beste løsningen når studenter opplever trakassering og diskriminering? Er det å snakke sammen, mekle og be om unnskyldning – eller varsle?

Ben Farid R. Nielsen påpeker en blind flekk i sykepleierhistorien, mens Ole Georg Moseng spør hvordan kjønnsbalansen ble så dårlig. De svarer begge på kronikken «De glemte mannlige sykepleierne».

Det blir satt inn tiltak for å rekruttere kvinner til IT, likevel forsvinner de ut av forskning og programvareutvikling i stor skala. En ny internasjonal litteraturgjennomgang viser hvorfor.

Kvinnelige forskere flytter sjeldnere internasjonalt, og når de først flytter får de mindre ut av det enn mannlige forskere, viser ny studie.

Vi som er i akademia med minoritetsbakgrunn har et ansvar for å være synlige, skriver Zeshan Ullah Qureshi, stipendiat ved MF vitenskapelig høyskole.

Selv om flertallet skeive har det greit i akademia, svarer to av tre at de sensurerer seg selv. Institusjonene må ta mer ansvar for at skeive skal føle seg trygge, mener Jon Martin Larsen.

Humor er ett av virkemidlene når Balanseprogrammets spreke nykomlinger skal få mer mangfold og inkludering inn i akademia.

Menn i Norge kunne bli sykepleiere helt fra 1800-tallet, men disse pionerenes historie fra Diakonhjemmet har blitt glemt, skriver Kristin Husby Dyrstad og Kristin Fjelde Tjelle.

På tjuefem år har det gått fra under én av fem kvinnelige forfattere i fredsforskningen til én av tre. Et norsk tidsskrift er best i klassen.

– Vi lykkes dersom jeg ikke får noen varslingssak – ikke fordi noe skyves under teppet, men fordi uønskede hendelser ikke skjer, sier Kristian Solaas, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Agder.