Universitetet i Oslo vil ha minst 30 prosent menn på psykologi
Fra neste år kan universiteter og høgskoler bruke kjønnskvoter på studier med stor ubalanse mellom kjønnene. Universitetet i Oslo er blant institusjonene som vil ta den nye ordningen i bruk.
Kvotene skal sikre at en viss andel av studieplassene går til begge kjønn. Kjønnskvoter erstatter kjønnspoeng, som noen universiteter og høgskoler har brukt for å bedre kjønnsbalansen.
Hvilke institusjoner søker om kvoter for første gang siden innføringen? Kifinfo har spurt rundt.
Søker om 20 prosent
– Vi søker om en 20 prosent kvote for det underrepresenterte kjønn til veterinærstudiet, skriver Elin Røssvoll, seksjonssjef for studier og forskning ved Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i en e-post.
Veterinærstudiet har i flere tiår hatt en lav andel mannlige studenter. Ifølge Røssvoll var kjønnsfordelingen rundt 50/50 på 1980-tallet, før kvinneandelen steg til rundt 90 prosent på 1990-tallet.
– På grunn av dette ble det søkt om, og gitt tillatelse til, å innføre to tilleggspoeng for menn i 2004.
De tre påfølgende årene etter introduksjonen av kjønnspoeng for menn var 70 prosent av studentene kvinner. Deretter stabiliserte kvinneandelen seg på rundt 85 prosent i gjennomsnitt, også da med kjønnspoeng.
Departementet kan vurdere høyere kvote
Kunnskapsdepartementet (KD) har lagt til grunn at kvotene normalt ikke bør settes høyere enn at hvert kjønn skal være representert med minst 20 prosent på studiet.
På enkelte studier kan større kvoter likevel vurderes dersom det er særlig viktig med en jevnere kjønnsfordeling blant både studenter og i yrket utdanningen fører til.
– Dette gjelder for eksempel på enkelte utdanninger hvor menn er underrepresentert, slik som ved helseutdanninger som psykologi, medisin og sykepleierstudiet, opplyser KD til Kifinfo.
UiO søker om 30 prosent-kvote
– Universitetet i Oslo søker om kjønnskvote på 30 prosent for profesjonsstudiet i psykologi grunnet underrepresentasjon av menn, skriver universitetet på e-post.
Blant studenter registrert som møtte på profesjonsstudiet i psykologi høsten 2026, var 80 prosent kvinner og 20 prosent menn. Tallene er foreløpige og kan fortsatt endre seg dersom studenter registrerer seg etter fristen 1. september.
Andelen menn på studiet har variert de siste årene. Tall fra høstopptakene i perioden 2017–2026 viser blant annet at andelen menn var 24 prosent i 2020 og 39 prosent i 2022. Siden 2022 har andelen gått gradvis ned til 20 prosent.
– UiO søker også om kjønnskvoter for årsstudiet og bachelorstudiet i kriminologi og bachelor i tannpleie, skriver Audun Digerud, avdelingsdirektør for studieadministrasjonen ved Universitetet i Oslo, på e-post.
Alle de tre studiene har hatt en overrepresentasjon av kvinner.
– Mer treffsikre
Ifølge KDs begrunnelse, gir bruk av kvoter klare fordeler.
– Kjønnsnøytrale kvoter, med en begrensing i størrelsen på kvotene, kan være mer treffsikkert enn å gi tilleggspoeng til personer av ett kjønn, skriver departementet.
Bruk av tilleggspoeng er mer uforutsigbar, ifølge dem. Da kan man ikke vite på forhånd hvor mange søkere av det underrepresenterte kjønnet som faktisk vil få plass.
– En kvote med en øvre grense på for eksempel 20 prosent vil derfor sikre bedre kontroll med omfanget, skriver KD.
Vil se utviklingen an
Universitetsavisa har tidligere meldt at Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) foreløpig ikke kommer til å søke om kvote for kvinner ved ingeniørutdanningene.
For neste år har universitetet søkt om kjønnskvote for profesjonsstudiet i psykologi, bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid.
– Hva skal eventuelt til for at NTNU søker om kvoter senere?
– NTNU vil følge utviklingen nøye. Vi vil se hvordan avvikling av kjønnspoeng slår ut på studiene som ikke lenger har dette fra studieåret 2027–2028, sier Geir Egil Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU.
– Hvis vi erfarer at dette fører til dårligere kjønnsbalanse, vil vi vurdere bruk av kjønnskvoter, legger han til.
Tilleggspoeng ga dobling
Tidligere har universiteter og høgskoler kunne søke om bruk av kjønnspoeng. Denne ordningen avvikles fra studieåret 2028–2029.
Erfaringene fra NMBU tyder på at tilleggspoengene har påvirket kjønnsfordelingen på veterinærstudiet.
– Høsten 2017, da det ikke ble gitt tilleggspoeng for underrepresentert kjønn, var det 93 prosent kvinner som startet på studiet. Det er nærliggende å tro at denne økningen av andel kvinner skyldes bortfall av tilleggspoengene, sier Røssvoll ved veterinærutdanningen.
De har ikke utført noen systematisk undersøkelse av effekten av tilleggspoengene.
– Erfaring viser at ved å gi to tilleggspoeng for menn på veterinærstudiet vil cirka dobbelt så mange menn få tilbud om studieplass.
Røssvoll sier at andelen menn endret seg rundt 5-10 prosentpoeng med kjønnspoeng som tiltak.
Kvoter har også ulemper
– Hvordan vurderer dere kjønnskvote sammenlignet med kjønnspoeng? Hva vil være fordelen – og hva kan være problematisk?
– Fordelen er at vi sikrer en større representasjon av det underrepresenterte kjønn, både under studiet og over i yrkeslivet, sier Røssvoll.
– Denne andelen vil være jevn over flere år, noe som kan gi økt trivsel og gjennomføringsgrad på studiet for menn.
Ordningen har også en bakside, ifølge henne.
– Den klare ulempen er at enkelte kvinner vil bli utkonkurrert på grunn av kjønnskvoten. En annen ulempe er at vi risikerer at karaktersnittet blant de innkvoterte mennene kan være svært forskjellig fra de som ikke kom inn via kjønnskvoten.
Røssvoll mener at dette igjen kan føre til større frafall blant dem som kanskje ikke hadde så gode karakterer eller forutsetninger for å kunne gjennomføre et såpass krevende og pensumtungt studium.
Ønsker kvoter velkommen
Også Psykologisk institutt har tidligere benyttet kjønnspoeng for å øke andelen mannlige studenter.
En undersøkelse instituttet har gjennomført, viser at 129 flere menn fikk tilbud om studieplass som direkte følge av tilleggspoenget i førstegangsvitnemålskvoten i perioden 2019–2022. I tillegg fikk 49 menn tilbud i ordinær kvote som følge av tilleggspoenget i perioden 2021–2022.
UiO er likevel positiv til den nye ordningen.
– Universitetet vurderer kvote som et mer målrettet og forutsigbart tiltak enn kjønnspoeng, skriver de på e-post.
Universitetet har gjort beregninger som viser at en kvote på 30 prosent for menn vil ha marginal effekt på poenggrensene.
– Inntakskvaliteten vil fortsatt være høy, skriver UiO, og mener med det at det fortsatt vil være høye karakterkrav.
Samtidig vil UiO innføre en nedre karakterpoenggrense på 50 poeng i kvoten (altså karaktergjennomsnittet fra videregående skole ganget med ti). Det skal sikre at alle som får plass har gode faglige forutsetninger.
– UiO vurderer på denne bakgrunn at forslaget om kvote er faglig forsvarlig.
Kvoter for samiske og regional tilhørighet som før
Institusjonene kan også søke om kvoter for søkere med regional tilhørighet og søkere med samisk språkkompetanse. For disse kvotene er det ikke endringer.
– Departementet avventer nå eventuelle søknader, og tar sikte på at behandling av søknader avgjøres i løpet av høsten 2026, opplyser KD til Kifinfo.
Departementet legger til grunn at det i opptaket til studieåret 2027/2028 på aktuelle studier ikke vil være aktuelt å samtidig ha både kjønnspoengspoeng for det underrepresenterte kjønnet og kjønnsnøytrale kvoter.
Ny opptaksforskrift ble vedtatt 11. september 2025. Forskriften vil tre i kraft 1. januar 2027, dvs. til opptaket for studieåret 2027/2028. De største endringene kommer fra 2028/2029.
Universiteter og høgskoler kan søke Kunnskapsdepartementet (KD) om kvoter som skal sikre en viss representasjon av begge kjønn på studier med stor kjønnsubalanse.
Institusjonene får også større mulighet til å bruke egne «rangerende» opptaksprøver.
Hva betyr det at kvotene er «kjønnsnøytrale»?
Ordningen kalles «kjønnøytrale kvoter», som innebærer at et visst antall studieplasser holdes av til begge kjønn. Resten av studieplassene vil fordeles som normalt. I praksis vil kvotene bli brukt til å øke andelen studenter av det kjønnet som er underrepresentert på et studium.
Hvem kan søke?
Ordningen er søknadsbasert. For å få innvilget søknad til KD må vilkårene for positiv særbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven være oppfylt.
Departementet opplyser til Kifinfo at de legger til grunn at terskelen for bruk av slike kvoter vil være høy, og ikke aktuelt for mange utdanninger. Utdanningene må kunne dokumentere «særlige behov» for å sikre rekruttering av begge kjønn, opplyser departementet.
Første søknadsfrist etter at ordningen ble innført var 15. september 2026.
Mer om reformen
Innføringen av kjønnsnøytrale kvoter er del av en større endring av opptakssystemet. Det innebærer også:
- Mulige tilleggspoeng reduseres fra 14 til 4.
- Kjønnspoeng og alderspoeng fjernes.
- Realfagspoeng reduseres fra maks fire til maks to poeng.
- Aldersgrensen for førstegangsvitnemål økes til 23 år.
- Førstegangsvitnemålskvoten økes fra 50 til 65 prosent.
I tillegg får universiteter og høgskoler større mulighet til å bruke rangerende opptaksprøver, samt en del mindre justeringer.
Kilde: regjeringen.no og Samordna opptak
Slik begrunnet kunnskapsministeren reformen
Ifølge tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) var det «helt nødvendig» med det hun kalte en opprydning:
– Alle tilleggspoengene ga kunstig høye poenggrenser, på noen utdanninger opp mot 70 poeng. Til sammenlikning gir et vitnemål med bare seksere 60 poeng. Det er unødvendig at unge skal bruke masse tid og penger på å ta opp fag i stedet for å starte på en utdanning, sa Aasland i en pressemelding fra departementet.
Les om likestillings- og diskrimineringsloven og nyhetssaker om kjønnspoeng og kjønnskvotering på Kifinfo
