Er kjønnskvoter blitt stuerent?

Det var en gang at kjønnspoeng var stuerent og kvoter var ut. Eller det er kanskje en sannhet med visse modifikasjoner. Kjønnspoeng har lenge vært omstridt.

De siste årene har to ulike utvalg konkludert med at studieopptak er best uten poeng: Aune-utvalget foreslo i 2020 å fjerne ordningen med tilleggspoeng for kjønn. Aasen-utvalget gikk lenger og foreslo å fjerne alle tilleggspoeng. Opptaksutvalget leverte sin utredning i desember 2022.

– Det er på høy tid å revidere opptakssystemet, spesielt når det gjelder eliteutdanningene, sier Liza Reisel, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.

Indirekte kjønnspoeng for menn

Det som en gang ble kalt «jentepoeng», blir brukt for både kvinner og menn på studier med høye karakterkrav, men det er flest utdanninger med kjønnspoeng for kvinner.

Det er flere grunner til at lærestedene og myndighetene mener ulike tiltak er viktig. Å tiltrekke det underrepresenterte kjønn til en bestemt utdanning er en grunn, en annen er samfunnets behov for at begge kjønn finnes i profesjoner som psykologer, ingeniører og leger.

Det har lenge vært kritisert at kvinner har fått kjønnspoeng til mange utdanninger, mens menn ikke har hatt like mange, påpeker Reisel, som leder et prosjekt om kjønnsforskjeller i utdanning.

– Samtidig har det hele tiden vært ekstrapoeng for militærtjeneste, også før det ble sesjonsplikt for begge kjønn, sier hun.

– På den måten var det lenge indirekte kjønnspoeng for menn, og kvinners kjønnspoeng har kompensert for menns tilleggspoeng. Så menn har i praksis hatt kjønnspoeng på alle utdanninger, mener Reisel.

Det samme oppdaget NTNU for flere år siden. Da de analyserte tallene etter at de hadde fjernet kjønnspoeng på flere fag i 2016/17, så de at kvinneandelen falt merkbart, og de la merke til noe interessant: Karakterpoengene var ganske like for de kvinnelige og mannlige søkerne. Men mennene hadde flere tilleggspoeng enn kvinnene – og kom derfor inn på utdanningene.

Les også: Kjønnspoeng kan åpne nye dører for både menn og kvinner

Større tro på kvoter

Aasen-utvalget foreslår altså kvoter istedenfor poeng. Norsk studentorganisasjon og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) er blant dem som støtter forslaget. Også Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, har tro på kvoter framfor poeng.

Når vi spør Kif-komiteens leder om hvorfor komiteen i dag er negativ til kjønnspoeng, men positiv til kvoter, svarer Ragnhild Hennum på e-post:

– Komiteen ser fordeler og ulemper med begge systemene. En fordel med kvoter er at de ikke er med på å presse poenggrensene enda høyere enn de allerede er i dag.

– Både kjønnspoeng og kjønnskvoter har det ved seg at de kan oppleves som urettferdige. Hensynet til rettferdighet må veies mot andre hensyn, for eksempel fordelene ved en likere kjønnsfordeling innen utdanninger og yrker, skriver Hennum.

Reisel forklarer forskjellen på effekten av tiltakene:

– Når det ikke er konkurranse om studieplassene, vil kjønnspoeng være ubrukelig. For eksempel ved en del lærer-, barnehagelærer- og sykepleieutdanninger, der alle kvalifiserte søkere kommer inn uansett karakternivå, vil ikke tilleggspoeng ha noen effekt.

Unntatt signalet om at det underrepresenterte kjønn er ønsket, det kan ha betydning for om man søker, legger Reisel til. Noe hun også har påpekt i en tidligere sak.

– Kvoter er ingen enkel sak det heller. Vi må nok være ganske konservative for å ikke komme på kant med europeisk lovgivning. Kvotene bør sikkert være begrenset til maks 20–30 prosent av det underrepresenterte kjønn, sier Reisel.

– Samtidig vil det medføre at vi ikke får flere av det underrepresenterte kjønn enn kvotestørrelsen, kvoten vil bestemme maks antall, særlig der det ikke er konkurranse om plassene, understreker Reisel.

– Og med et forskerblikk tror jeg at kvoter kan oppfattes mer urettferdig enn kjønnspoeng i befolkningen, men det spørs selvsagt hvor store kvotene er.

Med kjønnspoeng til studier med høye karakterkrav får man bare en liten dytt – en tiendedel eller femtedel av en karakter, avhengig av om det er ett eller to poeng, forklarer Reisel. Mens en kvote på for eksempel 30 prosent vil være forbeholdt det underrepresenterte kjønn, uavhengig av hvor tett på poengsummen de kvoterte er de som ellers konkurrerer om studieplassen.

«Kvote med et gulv»

Reisel poengterer at det er viktig hvilken innretning kvoteordningen eventuelt får.

– Selv om kjønnskvoter har et mye større konfliktpotensial enn kjønnspoeng, kommer det an på hvor store kvotene blir.

Hun forklarer at det er forskjell på å innføre kvoter for kvinner i realfag og kvoter for menn i profesjonsutdanninger som lærer, barnehagelærer og sykepleie. Kvinneandelen har økt veldig i realfag, men har vært mer stabil over tid i fag der menn er underrepresentert.

– Så dersom vi trenger flere sykepleiere, jordmødre, og så videre, så trengs det sterkere lut.

– I disse utdanningene gir det sannsynligvis liten effekt å bruke poeng, fordi det flere steder ikke er konkurranse om plassene. Da er kanskje «kvote med et gulv», altså med en nedre karaktergrense, et godt tiltak i en overgangsperiode. Så må man selvsagt evaluere og revurdere det.

– Men vi må også tenke nytt for å gjøre disse yrkene attraktive, både når det kommer til rekruttering og lønn.

Kif-leder Ragnhild Hennum forteller at komiteen ikke har tatt noen rettslig vurdering av hverken kjønnspoeng eller kjønnskvoter.

– Vi oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å utrede dette grundig før det treffes beslutninger, skriver hun.

Kvoter for mer enn kjønn?

I dag er det kvoter ved opptak til visse studier for søkere med samisk språkkompetanse og for søkere med nordnorsk tilknytning.

– Disse kvotene mener Kif-komiteen man bør beholde. Slike kvoter har vært viktig for å sikre god tilgang til kompetent arbeidskraft i Nord-Norge innen flere helsefag, men også innen juss, mener Ragnhild Hennum.

I innspillet som Kif-komiteen sendte i mars, har de ikke konkrete forslag om andre kvoter, men mener det bør være en åpning for det i fremtiden om det blir aktuelt.

– Finnes det noen andre muligheter enn poeng og kvoter, for eksempel motivasjonsbrev eller opptaksprøver?

– Aasen-utvalget foreslår jo en ordning med opptaksprøve for en andel av søkerne – lik den svenske ordningen med högskoleprovet. Komiteen støtter forslaget til en ny modell, i tråd med Aasen-utvalgets forslag. Det vil si en todelt opptaksmodell der en kvote (den største) er basert på karakterer fra videregående og en annen kvote (den minste) er basert på resultatene av en opptaksprøve.

Hennum skriver at motivasjonsbrev kun er omtalt ett sted og ikke er en del av den foreslåtte modellen fra Aasen-utvalget. Kif-komiteen har derfor ikke uttalt seg om det.

Reisel er skeptisk til forslag som motivasjonsbrev av hensyn til sosial ulikhet.

– Jeg tror at de som kommer fra privilegerte hjem vil få hjelp til å skrive bedre brev. Og det vil trolig bli en økonomi rundt det, der man kan betale for hjelp til å skrive. I USA forsøker de å kompensere for dette ved at søkere gjerne må beskrive hvordan man har kommet over vanskeligheter i livet, sier hun.

– En mest mulig nøytral opptaksprosess har store fordeler. Det norske systemet er ganske forutsigbart; gode karakterer lønner seg og man vet hva som skal til. Det å tilføre flere kvalitative elementer er komplisert.

Reisel tenker høyt om nye ordninger ved opptak til utdanninger med høye karaktersnitt:

– Hva med et lotteri eller noe annet over et gitt karaktersnitt? Dette er uansett en gruppe som alle er godt kvalifisert til studiet.