Alder påvirker om menn fullfører kvinnedominerte studier

Det har vært et mål å øke andelen menn i kvinnedominerte profesjonsstudier som grunnskolelærer eller sykepleier. Det nyeste er et prosjekt ved Høgskulen på Vestlandet.

En stor utfordring er imidlertid at menn i mindre grad enn kvinner fullfører disse studiene. Det får i neste omgang betydning for yrkenes kjønnssammensetning.

– Dette har lenge vært oversett, mener professor Bente Abrahamsen ved OsloMet.

Hun har i en ny undersøkelse kartlagt hvor ofte menn og kvinner slutter i noen av profesjonsstudiene, og hvilke faktorer som kan forklare hvem som faller fra. Resultatene er presentert i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning.

Abrahamsens viktigste resultat er at menns alder ved studiestart har stor betydning for om de fullfører eller ikke. Hun mener at dette taler for at alderspoeng kan være et virkemiddel for bedre kjønnsbalanse, og at bruken av alderspoeng bør videreføres.

1 av 3 falt fra

Studien omfatter mer enn 2200 studenter som begynte på fem kvinnedominerte profesjonsstudier høsten 2012: sykepleie, grunnskolelærer, barnehagelærer, fysioterapi og sosial arbeid. Tallene er svært tydelige når det gjelder kjønnsforskjeller i hvem som ikke fullførte studiene.

Høsten 2018, seks år etter, hadde mannlige studenter fullført i mye mindre grad enn sine kvinnelige medstudenter. 1 av 3 av mennene hadde falt fra underveis.

– Frafallet hos menn var mer enn dobbelt så stort som hos kvinner, fastslår Abrahamsen.

Når frafallet er så høyt underveis i studiet, bidrar det også til å forsterke kjønnsforskjellene i profesjonene.

– For å oppnå målsetningen om flere menn i kvinnedominerte yrker, er det ikke tilstrekkelig at menn søker seg til disse utdanningene. De må også gjennomføre studiet, sier hun.

Ut fra forskning hun har sett på, sier Abrahamsen at det virker det som om kjønnsforskjellen i frafall nå er større enn tidligere. Studier som ble gjennomført rundt 2000 viste mindre kjønnsforskjeller.

Flest lærerstudenter slutter

I Abrahamsens undersøkelse er tallene mest dramatiske for grunnskolelærerutdanningen. Der falt hele 44 prosent av de mannlige studentene fra, mot 20 prosent av kvinnene.

Også på barnehagelærer, fysioterapi og sykepleier var det høyt frafall blant menn.

Gjennomgående på alle disse studiene var at andelen menn som ikke fullførte var dobbelt så høy som tilsvarende andel hos kvinner. Mens litt under én av tre menn falt fra på disse studiene var det tilsvarende tallet for kvinner om lag én av seks.

Unntaket er sosialarbeider, der frafallet var lavere enn på de andre studiene, og kjønnsforskjellen i frafall var liten (se tall i faktaboks).

Yngre studenter fullførte sjeldnere

Abrahamsen har undersøkt hvilke faktorer som kan forklare det store frafallet hos menn. En mulig forklaring kunne være at menn føler at de ikke mestrer det faglige innholdet på studiet.

Karaktersnitt fra videregående skole kan være en indikasjon på faglig styrke, og karaktersnitt ble undersøkt opp mot om studentene fullførte eller ikke. Karakterer kunne imidlertid ikke forklare hvem som ikke fullførte.

Mannlige studenter hadde riktignok lavere karaktersnitt enn kvinnelige studenter, men menn med lavere snitt hadde ikke høyere sannsynlighet for å avslutte studiene enn menn med høyere karaktersnitt.

– Studentenes alder på det tidspunktet da de begynte på studiet hadde imidlertid stor betydning. Menn som var 24 år eller eldre da de begynte å studere, fullførte nesten dobbelt så ofte som menn som var under 21 ved studiestart, forteller Abrahamsen.

Et tilsvarende mønster finnes ikke hos de kvinnelige studentene. For dem hadde alder ved studiestart ikke noen betydning for sannsynligheten for å fullføre.

Det var heller ikke noe entydig forhold mellom høy kvinneandel på studiet og høyt frafall hos menn. Sykepleier hadde den høyeste kvinneandelen, men ikke det høyeste frafallet hos menn.

Mer erfaring = mer motivasjon

Hvordan kan det forklares at alderen har så stor betydning for de mannlige studentene? En mulig årsak kan være at yngre menn er mindre motivert for studiet, mener OsloMet-professoren.

– Det kan være at de egentlig hadde ønsket å begynne på en annen utdanning. Men at de ikke kom inn. Så har de etter ett år eller to kommet inn på det foretrukne studiet. Det er også mulig at de midt i utdanningsløpet finner ut at yrket de utdanner seg til ikke passer dem likevel, og derfor slutter, påpeker hun.

De litt eldre mannlige studentene kan være mer sikre på at de har valgt riktig og har kanskje et sterkere ønske om å fullføre.

– Eldre menn kan ha mer erfaring, og kan ha kommet til at «dette er yrket for meg», sier Abrahamsen.

Alderspoeng kan gi flere som fullfører

I dag gis det ekstrapoeng for alder opp til og med 23 år.

Noen læresteder gir dessuten ekstrapoeng for menn på sykepleierstudiet og barnevernspedagog. Kjønnspoeng kan bidra til å rekruttere flere menn til profesjonsstudier, men Abrahamsens funn viser at det også kan være risiko for høyt frafall.

Dersom målet er økt gjennomføring, mener Abrahamsen at ekstrapoeng for alder og for relevant praksis kan være bedre enn kjønnspoeng:

– Denne studien viser at yngre menn har et ganske stort frafall. I stedet for ekstrapoeng for menn ved opptak, kan alderspoeng og ekstrapoeng for søkere med relevant arbeidserfaring være gode alternativer, sier hun.

Menn har høyere frafall, uansett

Kjønnsforskjeller når det gjelder frafall i kortere profesjonsstudier er en del av et større bilde av frafall i høyere utdanning generelt. Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved NIFU sier at det er et gjennomgående trekk at menn i mindre grad enn kvinner fullfører i høyere utdanning.

– Vi ser både i norsk og internasjonal forskning at menn tenderer til å ha større frafall. Dette trenger ikke nødvendigvis å være knyttet til kjønnssammensetningen på studiet, sier Hovdhaugen.

Mønsteret går igjen i både profesjonsstudier og andre utdanningsløp. På universitetene ser man dette i humanistiske fag og samfunnsfag, som har overvekt kvinnelige studenter. Det er også til stede i naturvitenskapelige disipliner, der mannlige studenter ofte er i flertall.

– Menn har en høyere frafallsrate. Også når vi kontrollerer for sosial bakgrunn og karakterer, så er forskjellen i frafall mellom menn og kvinner tydelig, sier Hovdhaugen.

Arbeidsmarkedet påvirker fullføring

NIFU-forskeren mener at gutter og jenters ulike forhold til utdanning allerede fra grunnskolen av kan være en viktig faktor. Hun peker på at flere gutter enn jenter tar yrkesrettet utdanning på videregående. Allerede da begynner det å avtegne seg et kjønnsdelt mønster.

Forhold i arbeidsmarkedet kan være en annen viktig faktor for at mange kvinner har et sterkere ønske om å fullføre høyere utdanning. Mange kvinner opplever at det er begrensede muligheter for attraktive jobber med gode lønnsbetingelser som vil være aktuelle for dem, om de ikke tar høyere utdanning.

– For menn, derimot, er det mange jobber i vårt samfunn der man kan tjene ganske bra uten å ta høyere utdanning, sier Hovdhaugen.