Mandag 13. september er det stortingsvalg. Det er bred politisk enighet om at skjev rekruttering til forskning og høyere utdanning er uheldig, men virkemidlene er partiene mindre enige om. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)
Stortingsvalget 2021:

Partiene er enige om likestilling, men ikke hvordan

Arbeiderpartiet vil ha mer treffsikre opptakskrav til høyere utdanning, mens Venstre går for forskervisum for utenlandske akademikere.
08. september 2021

Stortingsvalget er rett rundt hjørnet, og Kifinfo har spurt fire partier om hva de mener om kjønnsbalanse og mangfold i utdannings- og forskningssektoren. Svarene spriker når det gjelder hvilke tiltak og virkemidler som bør settes inn.

Høyre understreker forsknings- og utdanningsinstitusjonenes eget ansvar for likestilling, og ledelsens ansvar. Arbeiderpartiet åpner for kvotering og vurdering av nye opptakskriterier. Venstre ønsker ikke kjønnspoeng, og legger vekt på tidlig informasjonsarbeid i skolen. Miljøpartiet De Grønne vil ha sterkere innsats mot rasisme og legger vekt på en bred tilnærming til begrepet mangfold.

Venstre vil avskaffe kjønnspoeng

Kjønnspoeng ved inntak til høyere utdanning har vært en av skillelinjene i likestillingspolitikken. Venstre ønsker å avskaffe kjønnspoeng.

Solveig Schytz er Venstres representant i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. (Foto: Oda Scheel)

Samtidig ønsker partiet også å fjerne alderspoeng og å redusere grensa for hvor mange tilleggspoeng som totalt kan gis den enkelte søker ved opptak til høyere utdanning. Til sammen betyr dette at den enkeltes karakterer vil telle mer.

– Jeg mener ordningen med kjønnspoeng ikke har fungert optimalt, og vil heller bruke andre grep for å jevne ut kjønnsbalansen på ulike studieprogram, forklarer Solveig Schytz, Venstres representant i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Tidligere i år bestemte regjeringen seg for å beholde dagens ordning, og ikke foreslå noen endringer i universitets- og høyskoleloven på dette punktet. Dette til tross for at det regjeringsutnevnte Aune-utvalget gikk inn for å fjerne adgangen til kjønnspoeng.

Kent Gudmundsen, første nestleder i samme stortingskomité, sier at Høyre fortsatt i prinsippet er motstander av kjønnspoeng.

– Vi er imot kjønnspoeng fordi vi mener at det bør være den enkeltes innsats som skal være avgjørende. Men vi erkjenner at vi i særlige tilfeller likevel er nødt til å se på dette som et tiltak for å sikre tilstrekkelig mangfold og nødvendig rekruttering til yrker hvor også kjønn er viktig, i møte med pasienter for eksempel. Derfor har vi åpnet for kjønnspoeng på enkelte utdanninger, sier han.

… mens Ap er varm forsvarer

Arbeiderpartiet er en sterk tilhenger av kjønnspoeng, og ønsker også andre tiltak som kan fremme bredere rekruttering velkommen. Nina Sandberg legger vekt på at partiet ønsker å bruke et sett av virkemidler, fra debatt og holdningsskapende arbeid til lovregulering.

Nina Sandberg er en av Arbeiderpartiets representanter i utdannings- og forskningskomiteen. (Foto: Stortinget)

– Vi vil bruke kvoteringsregler når det er nødvendig for bedre likestilling. Tiden er moden ikke bare for kjønnspoeng, men for bredere og mer treffsikre opptakskriterier generelt.

– Karakterer har vist seg utilstrekkelig som seleksjonskriterium, ikke minst i profesjonsutdanningene, mener Sandberg.

Miljøpartiet De grønne (MDG) ønsker også å beholde dagens ordning med kjønnspoeng. Oda Pettersen, som er stortingskandidat i Agder, viser til behovet for å sikre bedre kjønnsbalanse i yrker som tradisjonelt har vært dominert av ett kjønn.

Ønsker tidlige tiltak i skolen

Hva mener partiene om andre tiltak enn kjønnspoeng? På spørsmål om konkrete tiltak som bør gjennomføres, understreker Venstre betydningen av innsats tidlig i utdanningsløpet. Solveig Schytz mener at økt kunnskap ulike yrkesretninger er viktig.

– Det er særlig viktig å drive informasjonsarbeid i skolen og målrettede tiltak mot begge kjønn for å få jevnere kjønnsbalanse i studier som for eksempel sykepleie, ingeniørfag og lærer- og lektorstudier. Spesielt viktig er det å jevne ut kjønnsbalansen i yrker som jobber med mennesker, framhever hun.

Venstre ønsker også en ny ordning med forskervisum for å gi flere akademikere mulighet til å arbeide i Norge. Partiet vil generelt ha økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS.

MDG er opptatt av arbeid mot rasisme og diskriminering, og legger vekt på skolens rolle i dette. Oda Pettersen tar til orde for å styrke arbeidet mot rasisme i skolen og heve kompetansen til lærere på dette feltet.

Oda Pettersen er stortingskandidat i Agder for Miljøpartiet De Grønne. (Foto: Jonas Stefan)

– Vi vil også sikre at høyere utdanning er universelt utformet, slik at alle kan delta, understreker hun.

Vil ha nasjonal strategi for rekruttering

Ap ønsker seg en nasjonal strategi for å sikre bred rekruttering til høyere utdanning. Nina Sandberg viser til at flere europeiske land har utarbeidet slike strategier og at Ap har foreslått det samme i Norge.

– Vi har også foreslått å opprette et norsk offentlig utvalg om gutter og menns likestillingsutfordringer, påpeker Sandberg.

Partiet ønsker dessuten en gjennomgang av dagens strategi for rekruttering av utenlandsstudenter, med sikte på å få mer mangfold i studentutvekslingen.

Sandberg legger videre vekt på bedre studentvelferd og bedre arbeidsvilkår for studenter og ansatte.

Mener ledelse er viktig

Høyres Kent Gudmundsen understreker at ledelsen ved det enkelte universitet, høyskole eller forskningsinstitusjon har et stort ansvar for å følge opp dagens planer og målsetninger innen likestilling.

Kent Gudmundsen, Høyre, er første nestleder i utdannings- og forskningskomiteen. (Foto: Stortinget)

– Det gjøres heldigvis mye, men det er ikke alltid man lykkes like godt overalt. Vi er derfor opptatt av en god styringsdialog med universitets- og høyskolesektoren slik at målsetninger som likestillings- og rekrutteringspolitikk blir fulgt opp på ledernivå. Dette må gjennomsyre hele organisasjonen og sektoren, sier han.

Gudmundsen sier at han etter å ha arbeidet med disse problemstillingene i mange år, føler at utviklingen ofte går mer i ring enn framover.

Han framhever derfor betydningen av at ledelsen ved den enkelte institusjon tar ansvar for å følge opp og være involvert i alle deler av organisasjonen.

– Viktige spørsmål uteblir

Gudmundsen legger vekt på at økt mangfold gir flere perspektiver og bedre kunnskapsutvikling.

– Det er skjevheter i sektoren som medfører at viktige perspektiver og spørsmål uteblir fra både undervisningen og forskningen. Dette gir oss et dårligere utgangspunkt når universitets- og høyskolesektoren skal utvikles, sier han.

– Likestilling i samfunnet er dessuten en grunnleggende verdi. Alle skal ha like muligheter. Det er spesielt viktig i forsknings- og kunnskapssektoren, mener Gudmundsen.

Oda Pettersen fra MDG mener at diskriminering i utdanning og forskning er et alvorlig demokratisk problem.

– Det påvirker samfunnsutviklingen, gjør at kvinner fortsatt ikke når opp på de høyeste lønnstrinnene, og det kan gi ekskluderende og feilslått forskning som ikke inkluderer og tar hensyn til minoritetene i samfunnet, mener Pettersen.

– Vi vet også at personer med nedsatt funksjonsevne ikke får den tilrettelegging i utdanning og arbeidsliv som de har krav på, og at diskriminering på bakgrunn av navn, kulturell tilhørighet eller hudfarge foregår i ansettelsesprosesser så vel som på arbeidsplasser. Alt dette kan vi heldigvis gjøre noe med, legger hun til.

Mener pandemien har forsterket ulikheter

Nina Sandberg er Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning og har i siste stortingsperiode, i likhet med Schytz og Gudmundsen, sittet i utdannings- og forskningskomiteen. Sandberg viser til at skjev rekruttering betyr at ikke alle får realisert sine muligheter, og at samfunnet går glipp av talent og kompetanse.

– Vi vil lede an i arbeidet for likestilling og mangfold, lover Sandberg.

– Det er påtagelig at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked som starter i utdanningssystemet, der gutter sakker akterut. Rekrutteringen til forskning er sosialt skjev, vi rekrutterer få med minoritetsbakgrunn til akademia, og den altfor høye midlertidigheten rammer særlig kvinner. Pandemien har forsterket eksisterende ulikheter, mener Sandberg.

Flere av partiene peker på behovet for økt likestilling på alle nivåer i akademia.

– Kvinner og menn har tradisjonelt vært ulikt representert i yrkeslivet og i alle trinn av forskerstigen. Det er særlig i toppstillingene i akademia at likestilling er et problem, mener Venstres Solveig Schytz.

– Må snakke mer om likestilling i EU-prosjekter

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) har i sitt mandat å bidra til kjønnsbalanse og mangfold i forskningssektoren. På spørsmål om hva som er det viktigste Kif-komiteen kan gjøre for likestilling, svarer Schytz fra Venstre at komiteen gjør et godt arbeid med å snakke om likestilling i UH-sektoren, og knytte studenter og forskere i likestillingsnettverk.

– Dette håper jeg den fortsetter med. Jeg mener også at vi må snakke mer om likestilling i EU-prosjekter og koble oss tettere opp mot det arbeidet og de handlingsplanene de har, sier hun.

– Det er viktig at Kif-komiteen husker at likestilling ikke kun gjelder mellom kjønnene og etniske grupper. Likestillingsarbeidet må inkludere mennesker med ulik funksjonsvarians, ulik seksualitet og med ulik etnisk bakgrunn. Det vil sikre mangfoldig forskning og mer representative resultater, mener Pettersen fra MDG.

– Kif-komiteen får ikke mandatet sitt fra Stortinget, men i Arbeiderpartiet mener vi det er viktig at komiteen får et tydelig mandat som fanger opp utfordringene som kommer, og at institusjonene tar ansvar for og settes i stand til å ta nødvendige grep for mer balanse og mangfold, og dermed et mer likestilt samfunn, sier Sandberg.

Gudmundsen fra Høyre er opptatt av at Kif-komiteen skal være en aktiv rådgiver og veileder, samt kunnskapsformidler til alle deler av universitets- og høyskolesektoren.

– Målet er at sektoren skal ha de verktøyene den trenger. Det er i hverdagen at det er viktig at det følges opp, og her kan komiteen ha en pådriverrolle, sier han.

Stortingsvalg 2021

Mandag 13. september 2021 er det stortingsvalg.

Kifinfo har intervjuet Solveig Schytz fra Venstre, Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet, Oda Pettersen fra Miljøpartiet De Grønne og Kent Gudmundsen fra Høyre om tiltak for likestilling og mangfold i forskning.

Schytz, Sandberg og Gudmundsen er medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget.

Se alle medlemmene hos Stortinget.