Forslag om å kutte kjønnspoeng er omstridt

– NTNU har hatt såkalte «jentepoeng» lenge. Vi har hatt veldig gode erfaringer. Vi mener at dette er et viktig og nødvendig tiltak for å rekruttere kvinner til utvalgte teknologifag med lav kvinneandel i studiet eller arbeidslivet, sier rektor Anne Borg ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslår i sin innstilling å ta bort adgangen til å gi tilleggspoeng for kjønn for søkere på studier med skjev kjønnsbalanse. Dagens ordning kan være i strid med EU/EØS-rett, heter det i innstillingen fra utvalget, som ble overlevert til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i forrige måned.

Utvalget, som var ledet av advokat Helga Aune, går dessuten inn for at tiltak for å rette opp skjev kjønnsbalanse heller bør settes inn mot grunnskole og videregående skole. Utredningen skal nå ut på høring (mer i faktaboks).

– Viktig signal

NTNU er et av studiestedene som lenge har brukt tilleggspoeng til kvinnelige søkere.

I Trondheim ble ordningen først tatt i bruk på Norges tekniske høgskole (NTH), en av forløperne til dagens NTNU, så tidlig som i 1981. Ekstrapoengene har vært en del av et systematisk arbeid for øke kvinneandelen innen teknologifag. Dette arbeidet har også omfattet andre virkemidler, understreker NTNU-rektor Anne Borg.

En rekke av universitetets bachelor- og masterstudier er omfattet av ordningen. Menn får nå ekstrapoeng på profesjonsstudiet i psykologi. Ved Universitetet i Oslo og Bergen ble det innført i 2019, ved NTNU gjelder det ved årets opptak.

– Kjønnspoengene er viktigst på fagene som har høye opptakskrav. På disse studiene vil kravene ofte være så høye at uansett så vil de kandidatene som tas inn være meget godt kvalifisert, sier Borg.

NTNU-rektoren går inn for å beholde muligheten til å gi ekstrapoeng basert på kjønn. Hun understreker at ordningen har en signaleffekt til motiverte søkere om at de er ønsket, og at andre tiltak ikke har vært tilstrekkelige for å komme dit NTNU er i dag.

– Hva vil konsekvensen bli dersom ordningen faller bort?

– Det vil ikke bety at vi slutter å jobbe med andre tiltak. Men spesielt på studier der det er krevende å komme inn, kan det skape noen skjevheter, sier Borg.

Endring ga fall i kvinneandel

NTNU har selv praktiske erfaringer med hva som skjer når ekstrapoeng faller bort.

I 2016 ble det gjort endringer i hvilke studier som bruker ekstrapoeng. Et av disse var sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse. Fram til og med høsten 2015 ble det gitt to tilleggspoeng for kvinner. Dette ble tatt bort etter at kvinneandelen var kommet opp i bortimot halvparten.

Samme år som kjønnspoengene ble borte, sank andelen kvinnelige søkere fra 34 til 28 prosent. Andelen kvinnelige studenter som ble tatt opp på studiet falt enda mer, fra 52 prosent i 2015 til bare 19 prosent året etter. Kvinneandelen på dette studiet har senere økt noe, men ikke tilbake til der det var. Ved opptaket i 2019 var andelen nye kvinnelige studenter 30 prosent, viser tall fra NTNU.

Utviklingen er imidlertid ikke entydig.

Også på sivilingeniørstudiet i nanoteknologi ble kjønnspoengene tatt bort høsten 2016. Det første året falt kvinneandelen blant nyopptatte studenter fra 44 til 22 prosent, men så har opptaket av kvinner økt. Høsten 2019 var andelen kvinner steget til 51 prosent, uten bruk av tilleggspoeng for kjønn.

Mener ordningen ikke er holdbar

Stine Jørgensen, et av medlemmene i Aune-utvalget, forsvarer utvalgets innstilling. Jørgensen er kritisk til dagens ordning med kjønnspoeng. Hun gir en liten åpning for at tilleggspoeng for kjønn kan brukes i noen tilfeller, men mener det er problematisk at dagens bruk av kjønnspoeng er så generell.

– Vi har ikke sagt at det på enkelte steder ikke kan gis kjønnspoeng. Det kan godt være legitimt i enkelte utdanninger, men det må da vurderes om det er den beste måten å håndtere skjevhet på i det aktuelle studiet, sier Jørgensen.

Hun er til daglig visedirektør i Styrelsen for Forskning og Uddannelse, og er tidligere prodekan ved Det juridiske fakultet, Københavns universitet. Den danske juristen har blant annet forsket og undervist i europeisk sosialrett.

Jørgensen mener at de påstått positive konsekvensene i form av bedre kjønnsbalanse i yrkeslivet ikke er bevist. Hun framhever også de negative sidene ved ordningen, som rammer de enkeltstudentene som ikke kommer inn.

– Det man skal tenke på er at man diskriminerer søkere kun på grunn av deres kjønn. Det skal være en god grunn til at man gjør det, sier hun.

På kant med dagens EU/EØS-rett

Dagens ordning kan være på kant med EU/EØS-retten, mener Jørgensen og resten av Aune-utvalget. Utvalget viser til flere dommer i EU-domstolen om positiv diskriminering knyttet til ansettelser og andre forhold yrkeslivet, som peker i retning av at den norske ordningen er i strid med gjeldende EU-rett. Norge er gjennom EØS-avtalen underlagt EU/EØS-rett på dette området.

Jørgensen sier det er vanskelig være helt sikker på at EU-domstolen ville si nei til dagens norske praksis ordning ved en eventuell prøving.

– Det er vanskelig å forutsi. Men jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om ordningen kan rettferdiggjøres slik den er, sier hun.

Jørgensen tar til orde for en gjennomgang av hva ordningen med kjønnspoeng har ført til. Hun mener det er god grunn til å se nærmere både på hva den har ført til når det gjelder opptak på det enkelte lærested, og hvilken betydningen ordningen har hatt for å redusere skjevhet mellom kjønnene i arbeidslivet.

Uenig i tolkning av EU-rett

Vibeke Blaker Strand er professor og prodekan for forskning ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). Hun er ikke enig med alle sider ved Aune-utvalgets framstilling av de juridiske sidene ved tilleggspoeng for kjønn ved rekruttering til høyere utdanning.

– Min første kommentar til dette er at jeg tolker EU-retten litt annerledes enn Aune-utvalget. Det er ikke åpenbart at konklusjonen er at ordningen med kjønnspoeng bryter med EU/EØS-rett, sier Strand.

Hun peker på at det ikke er ført noen saker for EU-domstolen som handler direkte om ekstrapoeng ved opptak til studier. Strand viser også til EU/EØS-rett har vært i utvikling, og mener at trenden går i retning av økt handlingsrom for tiltak som er siktet mot å rette opp skjevhet i kjønnsbalanse.

Professoren peker på at det norske regelverket inneholder vilkår for når ordningen kan brukes. Disse vilkårene er ifølge henne sammenfallende med krav EU/EØS-retten stiller.

– Jeg mener at det er et handlingsrom innenfor EU/EØS-retten til å velge den tilnærmingen man har gjort når det gjelder kjønnspoeng, sier Strand.

Vil vite mer om utfallet

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm etterlyser i likhet med Jørgensen mer kunnskap om hva kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning har ført til av praktiske resultater.

– Jeg savner en utredning av hvordan de ordningene vi har hatt, har fungert, sier Bjurstrøm.

Hennes ønske er en saklig og konstruktiv debatt om bruk av kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning. Bjurstrøm understreker at det er viktig å ikke overvurdere betydningen av tilleggspoeng ved opptak til studier. Dette vil uansett aldri være noe annet enn et begrenset virkemiddel om målet er å gjøre noe med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge, ifølge henne.

Bjurstrøm peker på at ordningen er praktisert i lang tid av mange utdanningsinstitusjoner og at norske myndigheter mener at den er i tråd med likestillingsloven. Heller ikke likestillings- og diskrimineringsombudet har funnet grunn til å sette spørsmålstegn ved ordningen med kjønnspoeng slik den praktiseres i dag.

– Myndighetene har ment at dette er lovlig. Vi har ikke funnet grunn til å ta opp dette som ulovlig, sier Bjurstrøm.

Tall fra Samordna opptak viser at ordningen blir brukt i 126 studier ved 13 læresteder for opptak fra høsten 2020. I 10 av disse studiene gis tilleggspoeng til menn, i resten gjelder det tilleggspoeng for kvinner.