Flere mannlige professorer tror kvinnelige professorer er dårligere kvalifisert

I Danmark er mindre enn hver tredje professor i samfunnsvitenskap kvinne. I en ny studie fikk 77 mannlige og kvinnelige professorer spørsmål om hvorfor andelen kvinner er så lav.

«Vel … øh … og det er … Det er virkelig et interessant og viktig spørsmål.»

– Noen ganger hadde de mannlige informantene veldig vanskelig for å si noe. Helt fysisk kunne de bli sånn: «… altså …», De kunne nesten ikke få sagt noe og begynte å stamme, forklarer Nanna Mik-Meyer, professor ved Copenhagen Business School.

Sammen med Margaretha Järvinen, professor ved Københavns Universitet, intervjuet hun professorer ved tre danske universiteter. Alle jobbet innen samfunnsvitenskapelige fag.

For mange av mennene gikk praten i stå. De inntok det forfatterne kaller et «taust standpunkt» – de mente at kvinnelige akademikere egentlig var mindre kompetente enn menn, men det var vanskelig å si til en intervjuer som var en kvinnelig professor.

– Og du vet, i et intervju som ellers hadde gått veldig fint, så ble det plutselig anstrengt. Det var rett og slett noe de ikke kunne si til oss.

Få menn pekte på barrierer i akademia

Blant de 77 professorene var 46 menn og 31 kvinner.

Et tydelig funn var at mannlige og kvinnelige professorer ga svært ulike svar på hvorfor det var så lav andel kvinnelige professorer. 97 prosent av kvinnene nevnte barrierer internt på universitetet – men bare 22 prosent av mennene.

– Blant mennene var den vanligste forklaringen knyttet til familiesituasjonen. Rundt 70 prosent sier at det handler om at kvinner gjør mer hjemme når de får barn, eller lignende forklaringer.

61 prosent av kvinnene nevnte også at familie spiller en rolle.

– Altså, kvinnene knytter det også til familiesituasjonen.

Mik-Meyer synes forskjellen er interessant i lys av tidligere forskning:

– Det finnes masse forskning som viser at det er barrierer inne på universitetet. Og det finnes også forskning som viser barrierer knyttet til at kvinner gjør mer i familien.

– Men det interessante hos oss er at det bare er ti menn – altså omtrent en femtedel – som peker på barrierer inne på universitetet som en årsak til at det er færre kvinnelige professorer.

Danmark på bånn?

Da intervjuet ble gjort var det i samfunnsvitenskapene kun 26 prosent av professorene i Danmark som var kvinner. Det plasserer Danmark i den nederste tredjedelen av EU-landene.

– Hvorfor er kvinneandelen innen samfunnsvitenskapene så lav i Danmark?

– Jeg tror det er veldig mange forklaringer på det. I noen land har man hatt flere programmer som har vært målrettet mot kvinner. Vi har hatt veldig lite av det i Danmark. Og når vi har hatt det, har det alltid skapt stor politisk diskusjon.

Mange dansker tenker at de er i mål med likestillingen, tror forskeren.

– Selv om vi også i Danmark har store lønnsforskjeller og så videre mellom kvinner og menn, er det fortsatt en forestilling om at vi er veldig likestilte.

Denne forestillingen blir særlig problematisk hvis mange i tillegg tror at kvinner nyter godt av særordninger, legger Mik-Meyer til. Bruken av særordninger er i realiteten begrenset.

Det «tause standpunktet»

Det var særlig mot slutten av intervjuene, da de dreide inn på kjønn, at mange av de mannlige professorene begynte å nøle.

I analysen tolket Mik-Meyer og Järvinen stillheten som at de mannlige professorene egentlig mente at kvinner er mindre kvalifiserte til professorater. (Les utdrag fra dialogen i faktaboks lenger nede.)

Mik-Meyer tror at det spilte inn at begge intervjuerne – hun og Järvinen – er kvinnelige professorer.

– Jeg tror det er litt vanskelig å si til en kvinnelig professor som sitter overfor deg, at du tror kvinnelige professorer er mindre kvalifiserte.

25 av 46 menn ble kategorisert som personer som hadde vansker med eller viste motvilje til å svare. Blant kvinnene gjaldt dette 1 av 31.

Noen sa det rett ut

– Var det også noen som sa rett ut at kvinnelige professorer ikke var like kompetente?

– Ja, på ulike måter. Flere av dem får etter hvert også sagt at når kvinner blir utnevnt til professorer, så er de i virkeligheten ikke alltid fullt så kvalifiserte. Og at det kan ha vært menn som egentlig var mer kvalifiserte i forbindelse med bestemte ansettelser. Den type forklaringer.

Mik-Meyer forteller at det var knyttet spenning til å publisere funnene.

– Det var jo den artikkelen vi var mest … ikke nervøse for, men som det på en måte var mest stressende å publisere. For Danmark er jo et lite land, og vi har ingen personlige dårlige erfaringer med mannlige kollegaer. Vi ser det mer som en strukturelt forankret «bias». Altså at det er en veldig utbredt oppfattelse at kvinner ikke er like kvalifisert. Også innenfor andre felt. Så dette er en oppfattelse menn kan ha, selv om kvinnene man arbeider med er gode kollegaer.

Forskeren mener likevel det var riktig å publisere.

– Hvis det finnes en grunnoppfatning – som kanskje heller ikke er erkjent – om at kvinnelige professorer ikke er like godt kvalifisert som mannlige, så vil det kunne slå ut i alle mulige situasjoner.

– Og når jeg sier at den oppfatningen ikke er erkjent, så er det fordi jeg ikke tror folk nødvendigvis har sittet og tenkt ordentlig gjennom dette.

– Kan handle om blindsoner

Vivian Anette Lagesen er professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun har selv intervjuet mannlige og kvinnelige professorer om kjønnsbalanse i akademia, og kjenner igjen mye av det forskerne beskriver.

– Jeg kjenner igjen mange av svarene og til dels også usikkerheten og nølingen.

Hun mener imidlertid at mennenes nøling også kan tolkes på en annen måte.

– Jeg tror ikke dette nødvendigvis betyr at mennene selv mener at kvinner er mindre kapable enn menn når det gjelder akademisk arbeid. Jeg tenker at det i større grad kan handle om blindsoner.

Hun tror nølingen både kan skyldes frykt for å si noe politisk ukorrekt, og at mennene faktisk er usikre på hvorfor kvinner er underrepresentert.

– Det virker som om de mannlige professorene anerkjenner at mangel på kjønnsbalanse er et problem og noe man ikke ønsker.

Laugesen viser også til forskning som tyder på at menn ønsker kjønnsbalanserte arbeidsmiljøer like mye som kvinner.

Overrasket over mennenes svar

– Hva tenker du om at så få av mennene nevner forhold innad i akademia for å forklare den lave kvinneandelen?

– Det overrasker meg at det var så stor kjønnsforskjell i disse svarene, og det reflekterer ikke det vi fant når vi intervjuet kvinnelige og mannlige professorer.

– Men vi fokuserte i større grad på de intervjuedes egne karrierer og erfaringer. Det kan kanskje tolkes som at kvinnene i studien til Mik-Meyer enten i større grad kjenner til forskningslitteraturen, eller at de også har egne erfaringer relatert til dette. Eller en kombinasjon av disse.

Egne erfaringer kan gi blindsoner

Ifølge Lagesen kan det være vanskelig å få øye på strukturelle problemer når man ikke har erfart dem selv. Det gjelder også kvinner som ikke personlig har opplevd problemer i akademia.

– Perspektivendring kan skje dersom man får innsikt i andres erfaringer og opplevelser. Men disse må da formidles på en overbevisende måte.

Hun viser til amerikanske studier der medlemmer av ansettelseskomiteer som har fått opplæring om mangfold, lettere identifiserer diskriminering fordi de vet hva de skal se etter.