Utdanningsvalg er blodig alvor

Hva forteller det oss dersom foreldrenes økonomi betyr stadig mer for hvilken utdanning ungdom velger? Forsker Sara Seehuus har undersøkt hvordan ungdom opplever utdanningsvalg.

Portrettbilde av Sara Seehuus

Alle ungdommene opplevde valg av utdanning som et utrolig viktig og avgjørende valg, og mange var redde for å havne bakpå eller velge feil, forteller Sara Seehuus, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). (Foto: ISF)

– Alle ungdommene vi snakket med hadde en opplevelse av at det hastet med å få seg en utdanning, finne ut av ting og ikke havne bakpå, forteller forsker Sara Seehuus ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Særlig én gruppe følte at de måtte ha klampen i bånn.

– Ungdommer som hadde erfaringer med dårlig økonomi i oppveksten, eller som hadde foreldre i lavtlønnede yrker, følte større press enn de andre ungdommene på å komme seg gjennom utdanningen.

– De ville ut i arbeid, så de kunne begynne å tjene penger, legger Seehuus til.

Sammen med kollegaer fra ISF har hun intervjuet 70 ungdommer ved tre videregående skoler i Oslo, Midt-Norge og på Vestlandet. De ble blant annet spurt om hvordan de opplever det å skulle velge utdanning, og hvordan de vurderer ulike utdanninger og yrker. (Les mer i faktaboks.)

Familieøkonomi har blitt viktigere

At foreldrenes økonomi spiller inn på utdanningsvalg, er ikke noe nytt. Tidligere forskning viser dessuten at foreldrenes økonomiske ressurser betyr mer nå enn før i Norge, sammenlignet med for eksempel foreldrenes utdanning og yrke.

– Hvorfor blir økonomien viktigere?

– Vi kan ikke si noe om endringer over tid med utgangspunkt i vårt materiale, men begrunnelsene vi finner handler særlig om bekymring for at ting blir dyrere.

– At unge mennesker ønsker å sikre seg i møte med det de opplever som en usikker fremtid, for eksempel for å kunne forsørge en fremtidig familie, ser ut til å være en viktig del av forklaringen på hvorfor de er så opptatt av økonomi.

Samtidig er dette er et lite paradoks, mener Seehuus.

I Norge er høyere utdanning mer eller mindre gratis, og alle har tilgang til studielån.

– Det er altså i mye større grad lagt til rette for at familiens økonomi ikke skal påvirke mulighetene for å studere.

Likevel fant forskerne flere konkrete eksempler på hvordan ungdommenes økonomiske bakgrunn påvirket hvilke muligheter de opplevde å ha.

Et valg med store konsekvenser

Ungdommene gikk på en videregående skole i Oslo, en by i Midt-Norge og et tettsted på Vestlandet. Hvert sted hadde svært ulike studietilbud og varierende muligheter på arbeidsmarkedet.

– Det vi ønsket med denne geografiske variasjonen, var nettopp å kunne si noe om betydningen av sted, sier Seehuus.

I tillegg til å spørre ungdommene om fremtiden, utdanning og jobb, gjennomførte forskerne et såkalt surveyeksperiment. Der ble ungdommene presentert for ulike hypotetiske studieprogrammer og spurt hvor sannsynlig det var at de ville velge hver enkelt.

Utvalget er ikke representativt, og forskerne kan derfor ikke si noe om situasjonen hos ungdommer generelt.

Likevel var det noen opplevelser som gikk igjen i intervjuene.

– Alle ungdommene opplevde valg av utdanning som et utrolig viktig og avgjørende valg, med store konsekvenser for hva slags liv de kan leve i fremtiden, forteller Seehuus.

Mange var redde for å havne bakpå eller velge feil. Flere var også bekymret for fremtidens arbeidsmarked. Karakterer betydde også mye for de fleste av ungdommene.

Tenkte med lommeboka

Personlige interesser og å velge noe de trives med, veide tyngst for ungdommene.

Men også inntekt og økonomisk sikkerhet seilte opp som viktige motiver for utdanningsvalget.

– Særlig det å få barn er noe veldig mange er opptatt av. De ønsker seg en familie. Inntekt og økonomisk sikkerhet trekkes fram som viktig nettopp i denne sammenhengen, for å kunne forsørge en fremtidig familie, sier Seehuus.

Andre begrunnelser handlet om det å ha økonomisk frihet.

– Mange opplevde at ting har blitt dyrere og bekymret seg for at boligprisene skal fortsette å øke mens lønningene står stille.

Heller jurist enn lærer

Økonomiske hensyn spilte også inn når ungdommene vurderte konkrete utdanninger og yrker, forteller Seehuus.

– Her er det for eksempel interessant at læreryrket trekkes fram som et yrke mange har oppfatninger om.

Mange opplevde at de egentlig kunne passe til å bli lærere.

– Samtidig er det mange som har betenkeligheter, og det var veldig få som hadde konkrete planer om å velge det. Ungdommene knyttet læreryrket til både lav lønn og lav status, sier hun.

Hvorvidt ungdommene faktisk vet hva man tjener i forskjellige yrker vet vi imidlertid mindre om, forklarer Seehuus.

I den andre enden av skalaen fant man de mer «attraktive» utdanningene.

– Det gjelder særlig økonomistudier, men også juss, som oppfattes som utdanninger som gir både høy status og høy lønn i arbeidsmarkedet.

Ikke råd til friår

Flere faktorer spilte inn på utdanningsvalgene. Familie, sted og kjønn dukket opp i samtalene, men på ulike måter.

Et tydelig funn var at foreldrenes økonomiske ressurser hadde stor innvirkning på ungdommenes vurderinger.

– For eksempel ser vi at familiens økonomi påvirker hvordan ungdommene vurderer muligheten til å ta et friår. Det å gå på folkehøgskole eller bruke litt tid på å finne ut hva de ville gjøre ble av mange oppfattet som ikke et reelt alternativ.

Flere ungdommer tok opp fag for å forbedre karaktersnittet sitt mens de gikk på videregående, men for noen kunne dårlig familieøkonomi sette en stopper for det også, forteller Seehuus.

– Blant dem som opplevde at foreldrene hadde dårlig økonomi, var dette noe de ikke følte at de hadde råd til, selv om de kanskje ville. De ønsket heller ikke å spørre foreldrene sine om penger til å ta opp fag.

– Karaktersnittet man går ut av videregående med har stor betydning for hvilke utdanninger man får tilgang til, og her ser vi hvordan foreldrenes økonomi direkte påvirker muligheter.

Dersom stipendandelen går ned fra 40 til 15 prosent. frykter leder for Folkehøgskolerådet Anne Tingelstad Wøien at det blir vanskeligere for ungdom med dårlig råd å velge folkehøgskole. (Foto: Svein Finneide)

Frykter at færre får råd til folkehøgskole

Flere av ungdommene i ISF-undersøkelsen opplevde at de ikke hadde råd til å ta et friår, for eksempel på folkehøgskole. Samtidig har regjeringen i høst foreslått å redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent.

Anne Tingelstad Wøien er daglig leder for Folkehøgskolerådet, som ivaretar deres interesser. Hun frykter at kuttet vil gjøre det vanskeligere for ungdom med dårlig råd å velge folkehøgskole.

– Hvis dere kutter i stipendandelen, vil det føre til at elever som har et dårligere økonomisk utgangspunkt, vil ha en større terskel for å velge å gå et år på folkehøgskole, sa hun under en muntlig høring på Stortinget tidligere i høst.

Til Kifinfo forteller Wøien at folkehøgskolene arbeider for å holde prisene nede.

– Vi ønsker å være en skole som har plass til alle, uavhengig av den enkeltes lommebok.

Hun mener også at folkehøgskolene har en viktig funksjon utover det rent faglige.

– Vi tror folkehøgskole kanskje er viktigere enn noen gang som et sted hvor de opplever et trygt og inkluderende fellesskap og et sted som gir rom for fordypning i fag og emner de unge har interesse for.

Økonomi en «guttegreie»

De fleste funnene i rapporten gikk på tvers av kjønn. Men når det gjaldt prestasjonspress fant forskerne en kjønnsforskjell.

– Det å kjenne på forventninger om å få gode karakterer var noe flere av jentene enn guttene i utvalget snakket om, sier Seehuus.

Dette gjaldt for utvalget generelt, uavhengig av bakgrunn.

Kjønn hadde også betydning for hvordan gutter og jenter vurderte konkrete utdanninger og yrker. Særlig ble det å være opptatt av penger ansett som en slags «guttegreie», forklarer Seehuus.

– Både guttene og jentene snakket om at gutter var mer opptatt av penger og inntekt enn jenter.

– Det samme gjelder økonomistudier, som mange omtalte som en trend blant unge gutter.

Gutter opplever et sterkere sosialt press om å velge kjønnstradisjonelle yrker, men det betyr ikke at guttene er mer tradisjonelle, mener Ute Barbara Gabriel, professor i sosialpsykologi ved NTNU. (Foto: NTNU)

Søker mestring i kjønnstradisjonelle fag

Ute Barbara Gabriel er professor i sosialpsykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sammen med kollegaer har hun undersøkt hva som påvirker ungdommers interesse for ulike yrker, basert på en spørreundersøkelse blant 205 videregåendeelever.

– I korte trekk viser studien vår at ungdom er mest interessert i yrker der de forventer å mestre arbeidsoppgavene og trodde de ville passe inn sosialt, skriver Gabriel i en e-post til Kifinfo.

Samtidig fant forskerne at både gutter og jenter var mer interesserte i yrker som var dominert av deres eget kjønn.

– Troen på egne evner, mestringstro, og forventet sosial tilhørighet forklarte noe av denne tendensen, men ikke alt. Kjønnsforskjeller i yrkesinteresser er altså sammensatte og påvirkes av flere faktorer, sier Gabriel.

Guttene velger tradisjonelt

I undersøkelsen ble elevene presentert for korte beskrivelser av tolv yrker – fire kvinnedominerte, fire mannsdominerte og fire med jevn kjønnsfordeling. Så ble de spurt om hvor interesserte de var i yrkene og om de trodde de ville mestre jobben.

En styrke ved studien, ifølge Gabriel, er at forskerne sammenlignet yrker med lignende status.

– Dermed kan resultatene i mindre grad forklares av forskjeller i prestisje mellom yrkene, skriver hun.

Forskerne fant forskjeller mellom gutter og jenter. For de 12 yrkene ble ungdommene spurt: «Hvem passer til denne jobben?» Da svarte 76 prosent av jentene at både kvinner og menn kunne gjøre alle jobbene, mens bare 40 prosent av guttene det samme.

Det betyr ikke nødvendigvis at guttene er mer tradisjonelle, mener Gabriel.

– Men det kan henge sammen med at gutter opplever et sterkere sosialt press om å velge yrker som samsvarer med tradisjonelle kjønnsroller, sier hun, og legger til:

– Yrker som oppfattes som sosialt akseptabelt for jenter har blitt betydelig utvidet over tid, mens en tilsvarende utvikling ikke har skjedd i samme grad for gutter.

– Undersøkte dere om faktorer som sosial klasse og etnisitet spilte inn på guttene og jentenes oppfatninger?

– Nei, vi samlet ikke inn opplysninger om sosial klasse eller etnisitet.

– Elevene kom imidlertid fra flere ulike skoler, så det er rimelig å anta at utvalget omfatter ungdom med variert sosial og etnisk bakgrunn, men vi kan ikke si noe om hvordan disse faktorene eventuelt påvirket resultatene.

Les mer om rapporten

Runa Brandal Myklebust, Thora Bjørke Sandberg og Sara Seehuus fra Institutt for samfunnsforskning har skrevet rapporten «Unges utdanningsvalg: Valgprosess og påvirkningsfaktorer» (2026).

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Forskerne intervjuet 70 ungdommer ved tre videregående skoler, én i Oslo, én i Midt-Norge og én på Vestlandet. Ungdommene ble blant annet spurt om hvordan de opplever det å skulle velge utdanning, og hvordan de vurderer ulike utdanninger og yrker.

Den andre studien omtalt i nyhetssaken
Ute Gabriel, Jonathan Kim og Jonette Taraldsen har skrevet artikkelen «The role of self-efficacy and social belonging in Norwegian upper secondary students’ interest in gendered occupations» (2025).

Les flere nyhetssaker på Kifinfo om utdanningsvalg