– Det er mange kvinner, innen for eksempel vitenskap og kunst, som har hatt vanskelig for å nå frem og bli tatt alvorlig, nettopp fordi de var kvinner.

UiT-forsker Elisabete Weiderpass er en av forskerne som har publisert mest i Norge de siste årene, og på topp av alle kvinner.

Hva kan forskning og utdanning bidra med, spør tre forskere.

Kreftforsker Elisabete Weiderpass leder internasjonalt kreftarbeid på oppdrag for Verdens helseorganisasjon. Hun er på publiseringstoppen i Norge.

En statue av Elena Lucrezia Cornaro Piscopia har utløst debatt i Padova.

For første gang tar Tidsbrukundersøkelsen til Nifu for seg forskjellen på ansatte med norsk og utenlandsk statsborgerskap.

Universitets- og høgskoleloven ble endret på mange punkter i 2021. Noen av endringene iverksettes i august 2022.

Tendensen går i retning av meir «meg og mitt». På den måten går universiteta glipp av kompetanse som kjem med internasjonaliseringa.

– Tildelingsbrevet gir oss grunnlag for å realisere strategien og å nå måla våre, seier rektor Gunnar Yttri.

La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor, skriver forsker Cecilie Hellestveit.

– Akademia må hjelpe politikerne til å utvide tankesettet, sier Victor Norman – professoren som var referert flest ganger fra Stortingets talerstol i 2021.

... og færre mener arbeidsgiveren gjør nok for å fremme mangfold.

Halvparten varsler ikke. Fagforeningstopp fyrer løs mot en «sjokkerende grad av institusjonell svikt».

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, skriver professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Den siste episoden av Forskerrådet takler spørsmålet: «bør forskere få barn»?

Jeg er personlig ikke bekymret for om hele forskningsfelt blir dominert av utenlandske forskere, skriver Mari S. Myksvoll.