Da styret ved NTNU skulle behandle budsjettet for 2004, ble det vedtatt å virkelig trå til på likestillingsfronten. Fram til da hadde den årlige likestillingspotten vært på 300.000. I år er den på 3,4 millioner, en drøy tidobling. I spissen for denne utviklinga står likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir.

Hvordan står det til med likestillingviljen i de enkelte institusjonene? Vi har tatt tempen på tre høgskoler.

Et sentralt siktemål for alle universiteter må være å utvikle forsknings- og utdanningsmiljøer av høy kvalitet som inkluderer både kvinner og menn, og som bygger ned, snarere enn forsterker kjønnsskillene i akademia. At flere av de nye, kvalitetsfremmende satsningene synes å lede til det motsatte, har til nå gått overraskende upåaktet hen.

”Kjønnsrevolusjon i akademia – Forskning for endring!” Dette er en av parolene i årets 8.mars tog i Oslo. Er dette en nødvendig parole i 2005? Kunne du tenke deg å gå under den? Nei, mener Kristin Clemet og Thomas Hylland Eriksen. Ja, sier Harriet Bjerrum Nielsen, Elisabet Rogg og Annett A. Helset – som er en av kvinnene bak parolen.

Gode råd til deg som skal jobbe med likestilling i akademia. Rådene er basert på erfaringer fra arbeidet ved Universitetet i Oslo.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.