I ti år har Kif-komiteen jobbet for bedre kjønnsbalanse i forskningssektoren. Den nye komiteen er utvidet med tre medlemmer og skal få bredere arbeidsområde i løpet av våren.

Postdoktor Anja Røyne oppfordrer kvinner til å ”klore seg fast i akademia”. − Jeg kan ikke tenke meg et yrke som er bedre tilpasset småbarnsforeldre, sier hun.

Norsk institutt for naturforskning arbeider bredt for å sikre en bedre kjønnsbalanse i forskerstaben. Men det er fortsatt langt igjen til målet om 50 prosent kvinnelige biologer på instituttet. Direktøren mener likestillingsarbeidet må starte allerede på universitetene.

Kjønnsbalanse er like mye et kvalitetsspørsmål som et rettighetsspørsmål. Det er et grunnleggende prinsipp for Forskningsrådets nye likestillingspolicy, som blant annet sier at minst 40 prosent av prosjektlederne skal være kvinner.

− BALANSE-programmet skal først og fremst bidra til å fremme kvalitet. Vi må ha mest mulig vett inn i forskningsmiljøene, framhevet divisjonsdirektør Jesper Simonsen da han åpnet programmets kickoff-seminar. 

Ideen om glasstaket er under debatt. − Stadig flere kvinner får høyere stillinger, og det dreier seg først og fremst om å tilpasse seg toppledelsens koder, sier sosiolog Anne Grethe Solberg. Så enkelt er det ikke, hevder meningsmotstanderne.

Regjeringens forslag om å innføre innstegsstillinger er mer til skade for likestillingen enn til gunst, mener professor Curt Rice.

– Norge er et av de mest attraktive landene i verden for forskere med ambisjoner om spennende jobber og ønsker om et balansert liv. Vi har en unik kombinasjon av infrastruktur, arbeids- og familiekultur. Det er dette vi må formidle til utenlandske forskere, ikke turistreklamen, sier direktør Silvija Seres.

På ti år har bevilgningen til Komité for kjønnsbalanse i forskning verken blitt oppjustert eller prisregulert. For første gang får komiteen en økning fra regjeringen.

− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.

Frå hjelp med opphaldsløyve til krasjkurs i norsk kultur: Forskingsinstitusjonane legg stadig meir arbeid i tilrettelegging for internasjonale arbeidstakarar.