− BALANSE-programmet skal først og fremst bidra til å fremme kvalitet. Vi må ha mest mulig vett inn i forskningsmiljøene, framhevet divisjonsdirektør Jesper Simonsen da han åpnet programmets kickoff-seminar. 

Ideen om glasstaket er under debatt. − Stadig flere kvinner får høyere stillinger, og det dreier seg først og fremst om å tilpasse seg toppledelsens koder, sier sosiolog Anne Grethe Solberg. Så enkelt er det ikke, hevder meningsmotstanderne.

Regjeringens forslag om å innføre innstegsstillinger er mer til skade for likestillingen enn til gunst, mener professor Curt Rice.

– Norge er et av de mest attraktive landene i verden for forskere med ambisjoner om spennende jobber og ønsker om et balansert liv. Vi har en unik kombinasjon av infrastruktur, arbeids- og familiekultur. Det er dette vi må formidle til utenlandske forskere, ikke turistreklamen, sier direktør Silvija Seres.

På ti år har bevilgningen til Komité for kjønnsbalanse i forskning verken blitt oppjustert eller prisregulert. For første gang får komiteen en økning fra regjeringen.

Historien i Elisabeth Isakssons fag er fullt av skjeggete, gamle menn, og helt fram til 1990-tallet ble kvinnelige forskere nektet adgang til baser på polområdene. Men noe har skjedd.

Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne.

− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.

Frå hjelp med opphaldsløyve til krasjkurs i norsk kultur: Forskingsinstitusjonane legg stadig meir arbeid i tilrettelegging for internasjonale arbeidstakarar.

Dei siste ti åra har talet på utanlandske forskarar i Noreg eksplodert. Det er i tråd med offisielle målsettingar, men vi veit førebels lite om kva det har å seie for norsk forsking.

Flere universiteter og høgskoler prøver å forbedre mer enn bare kjønnsbalansen. Noen kaller det mangfold, andre inkludering eller anti-diskriminering, men hvordan går arbeidet?