Nettverkskonferansen 2018: Aktuelle temaer, men få løsninger

Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet delte i år på oppgaven med å arrangere nettverkskonferanse for likestillings- og HR-medarbeidere, ledere og andre som jobber med kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

På agendaen sto alt fra seksuell trakassering til ubevisste fordommer og mangfolds- og likestillingsledelse. Men traff temaene målgruppa? Vi har spurt en HR-direktør, en universitetslektor og en likestillingsrådgiver.

Likestillingsrådgiveren: Veien fra handlingsplan til strategi

Ingebjørg Tyssedal er likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole (NHH), og har deltatt på nettverkskonferansen flere ganger. Tyssedal jobber kun med kjønnslikestilling på NHH og er administrativt alene om likestillingsarbeidet. Høgskolen har ingen formell likestillingskomité eller -utvalg.

– Hva sitter du igjen med etter årets konferanse?

– Generelt var temaene gode og dagsaktuelle. Spesielt synes jeg det er bra at forsker Arnfinn Midtbøen tør å problematisere mangfoldsbegrepet ved å peke på at begrepet rommer for mye. Både Midtbøen og Curt Rice utfordret også ideen om objektive vurderinger og meritokrati innenfor akademia i sine innlegg. Det er veldig relevant i mitt arbeid med kjønnslikestilling.

Les intervju med blant andre Arnfinn Midtbøen: – Mangfoldsarbeid må skreddersys

– Det er positivt at innlederne ikke var redde for debatt. Det kom blant annet fram da Midtbøen snakket hva leders rolle og ansvar egentlig betyr i en sektor der en del fremdeles blir ledere fordi de føler at de bør, heller enn at de genuint ønsker det. Det kom også fram da Tone Bergan snakket om en kultur og struktur i akademia med blant annet høye ambisjoner, krav og sterk konkurranse som kan gjøre seksuell trakassering mulig. Og mer enn det: Kanskje prestasjons- og elitekulturen i sektoren vår kan «gi mat» til trakassering, som Bergan sa.

– Hva er viktig for kommende nettverkskonferanser?

– Et problem med likestillingsarbeid er at det tar tid. Det gjør også at det er stor forskjell mellom nye og gamle konferansedeltakeres behov. Men denne viktige balansen mellom å både gjenta gammelt stoff og komme med noe nytt, synes jeg virkelig de fikk til i år!

– Jeg håper også nye arrangører blir like gode som årets i å utfordre deltakerne. Det er viktig å ikke bare ha enveis kommunikasjon, men fint med borddiskusjoner og paneldebatter.

– Neste år kunne jeg tenke meg å høre mer om kjønnsperspektiver i forskning. Spesielt i fagområdene våre, særlig finans og økonomi, men også i ingeniør- og realfag.

– Hvilke av hovedtemaene er mest nyttige for deg i ditt arbeid?

– Ubevisste fordommer var mest nyttig, blant annet knyttet til ansettelses- og bedømmelsesprosesser, undervisning og ledelse. I denne sammenhengen synes jeg også at den store kjønnsubalansen i vitenskapspriser og nobelpriser, som Curt Rice snakket om, er relevant.

Les: Curt Rice vil ha like mange kvinnelige og mannlige nobelkandidater

– Er det noe du savner?

– Ja, jeg ønsker meg noe helt konkret! Jeg har lyst at vi skal ta opp hvordan vi skal få handlingsplaner for likestilling eksplisitt inn i institusjonenes strategier. En ting er handlingsplanene i seg selv, men viktigere er det hvordan målene om likestilling gjenspeiles i strategien for hele institusjonen. Kungliga Tekniska högskolan har en egen viserektor for likestilling, men jeg er usikker på om de likevel har klart å integrere likestillingsarbeidet som en del av målene for hele institusjonen. Det hadde vært spennende å høre mer om.

– I tillegg synes jeg vi burde se mer på tilsettingsprosesser i akademia. Alt fra hvem som bestemmer hvilke stillinger som blir ledige, til hvilke fagområder som prioriteres, til hele prosessen med valg av ord i stillingsutlysningene, sakkyndiges rolle og hvordan kandidatene vurderes.

– Nettverkskonferansene har mål om å samle de som jobber med mangfold og likestilling i forskningssektoren. Hvordan synes du det fungerer?

– Jeg synes det fungerer bra når vi har både foredrag, borddiskusjoner og paneldebatter – og når det er nok tid til pauser. Arrangørene fikk til en fin og uhøytidelig stemning, som fungerte veldig godt.

Lederen: Felles løsninger på de samme problemene

Jan Murvold er HR-direktør ved Høyskolen Kristiania (HK) og deltok på sin andre nettverkskonferanse. HK er en privateid stiftelse og er for tiden midt oppe i en stor integrasjonsprosess etter at de i 2017 kjøpte Westerdals Oslo ACT.

– Hva sitter du igjen med etter årets konferanse?

– Jeg synes det er viktig at det ble satt søkelys på likestilling og mangfold generelt, og høyaktuelle temaer som seksuell trakassering og #metoo spesielt.

– Det kan til tider bli vel mye problematisering i akademia sett fra mitt ståsted, som med temaet ubevisste fordommer. Da er det bra at for eksempel Tone Bergan drar det hele ned med konkrete tilfeller av seksuell trakassering og hvordan dette ble håndtert. Forskningsdimensjonen og problematiseringen er viktig, men jeg synes det er enda viktigere å omsette det til praktisk handling og konkrete endringer.

Les intervju med blant andre Tone Bergan: – Jobbsøknader bør være anonyme

– Hva er viktig for kommende nettverkskonferanser?

– Jeg synes vi burde jobbe for å etablere en såkalt beste praksis for å håndtere ulike problemer i likestillingsarbeidet. Dersom vi ikke får til det, så håper jeg vi i hvert fall kan dele hvordan vi håndterer ulike likestillingsutfordringer med hverandre.

– Hvilke av hovedtemaene er mest nyttige for deg i ditt arbeid?

– Seksuell trakassering og #metoo er så aktuelle temaer, så det var nok aller mest nyttig for min del.

– Er det noe du savner?

– Jeg ønsker en klarere kobling og overgang mellom teori og praksis, heller enn mer eller mindre av bestemte temaer. Gjerne flere konkrete eksempler på hvordan de ulike universitetene og høgskolene jobber med likestilling og mangfold, og hvordan de håndterer ulike problemstillinger.

– Jeg hadde for eksempel forventet at rektor Berit Rokne skulle være mer konkret. Med overskriften «Hvordan ivareta likestilling og mangfold i store omstillingsprosesser» tenkte jeg hun kom til å snakke om hva og hvordan, resultater og effekter. Men hun viste kun statistikk om kjønnsfordeling. Jeg synes ikke hun leverte på tittelen på innlegget i det hele tatt.

– Nettverkskonferansene har mål om å samle de som jobber med mangfold og likestilling på ulike måter i forskningssektoren. Hvordan synes du det fungerer?

– I og med at jeg er ny i sektoren, er det svært nyttig for meg å møte likesinnede for å bli kjent og etablere et nettverk.

– Det siste året har handlet mest om integrasjonsprosessen, og arbeidet med likestilling og mangfold har dessverre fått ufortjent lite oppmerksomhet.  

Forskeren: Fra formell til reell likestilling

Yuko Yamaguchi Ringdal er universitetslektor i japansk ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på norsk likestillingshistorie, og skriver bok på japansk om norsk likestilling. Ringdal håper boka vil klare å formidle norsk likestillingshistorie, som hun mener er noe av det viktigste ved norsk kultur.

– Hva sitter du igjen med etter årets konferanse?

–  Jeg synes det kom godt fram at norsk likestilling ikke bare handler om kjønnsrelaterte temaer, men også om mangfold.

– Hva er viktig for kommende nettverkskonferanser?

– Jeg ønsker å høre mer om hva menn synes om et kjønnslikestilt samfunn. Det finnes menn som protesterer mot kjønnslikestilling, og vil at menn skal ta «tilbake» makten deres. Jeg lurer på hvordan dette er i akademia.

– Hvilke av hovedtemaene er mest nyttige for deg i ditt arbeid?

– Alle temaene er viktige, men det er interessant å få kjennskap til at så mange kvinner blir utsatt for seksuell trakassering.

– Er det noe du savner?

– Både menn og kvinner bør ha makt, og begge kjønn skal selvsagt slippe diskriminering i et likestilt samfunn. Høgskulen på Vestlandet fortalte at kvinneandelen i ledelsen nå er rundt 60 prosent, noe som er fantastisk. Men på den andre siden lurer jeg på hvem som sitter med den reelle makten. Har kvinnelige ledere også fått reell makt, ikke bare formell? Vi ser for eksempel at det er mange kvinnelige ledere i norsk politi, men hvor sitter makten egentlig, er det hos dem? Et annet eksempel er Aung San Suu Kyi, som er regjeringssjef i Myanmar, men som trolig ikke er den som faktisk har makten i landet.

– Forsker Arnfinn Midtbøen stilte spørsmålet om alle tiltakene som settes i gang er mest window dressing. Altså at tiltakene handler mest om å vise fram at man gjør noe, heller enn selve effekten av tiltakene. Hva er policy og hva er praksis – det lurer jeg også på.

– Nettverkskonferansene har mål om å samle de som jobber med mangfold og likestilling på ulike måter i forskningssektoren. Hvordan synes du det fungerer?

– Jeg synes det var positivt å bli kjent med andre deltakere, og håper vi kan fortsette å holde kontakten også etter at konferansen er over.