Nytt fra andre medier

Svenske Annika Nyström var skolelei og fikk ikke så gode karakterer. Men om en måned er hun ferdig utdannet lege. Nå kan Norge følge etter Sverige og innføre opptaksprøver til studier.

En ny kunnskapspolitisk prosess er i gang, om hvordan akademiske karrierer skal vurderes. Hvordan påvirker det humaniora i Norge? 

Fjern alle tilleggspoengene, ta bort muligheten for å forbedre karakterer etter videregående og innfør i stedet en felles standardisert opptaksprøve.

Opptaksutvalget vil fjerne alle tilleggspoeng og muligheten til å ta opp fag ved opptak til universiteter og høgskoler. I stedet foreslås opptaksprøver.

Reaksjonene på opptaksutvalgets forslag er så langt positive, men studentene er skeptiske til å innføre opptaksprøve.

Utvalget foreslår en kraftig opprydding i de ulike opptaksordningene til høyere utdanning.

Færre forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. 1 av 3 fast ansatte vurderer å slutte i akademia.

Høyt arbeidspress er den viktigste grunnen til at folk vil slutte i akademia. Det gjelder spesielt for kvinner.

Unni Hagen kunne blitt den første kvinnelige rektoren ved Høgskulen i Volda. Nå er det bare én rektorkandidat og én prorektorkandidat, og begge er menn.

– Guttene er skoletaperne som underpresterer i forhold til jentene. Kvinnene vil ta over dominansen i fag etter fag, til slutt også IT-fagene.

Hvordan skal ledere i akademia gå fram i arbeid med kjønnsbalanse? Det vil en ny verktøykasse bidra til å gi svar på.

Innføring av skolepenger kan svekke rekruttering av internasjonale studenter, skriver Dag Rune Olsen og Sigrid Ina Simonsen.

Han hadde en trøblete oppvekst, og skulle egentlig bli rapper. Nå jobber han for å få flere flerkulturelle menn som kolleger i verdens viktigste yrke.

Færre enn to av ti UiO-ansatte fikk individuelle tillegg i Unio og Akademikernes lønnsforhandlingsløp.

– Det me ynskjer å gjera er å gi deltakarane innsikt i uskrivne reglar i norsk arbeidskultur som kan bli utfordrande for internasjonale tilsette.

– Å forlate ungene er det verste som finnes, sier nobelprisvinner May-Britt Moser.