Jussdekan Ragnhild Hennum og urfolksprofessor Torjer Olsen foreslås som ledere i Komiteen for mangfold og kjønnsbalanse i forskning.

– Det er mange kvinner, innen for eksempel vitenskap og kunst, som har hatt vanskelig for å nå frem og bli tatt alvorlig, nettopp fordi de var kvinner.

Hva kan forskning og utdanning bidra med, spør tre forskere.

UiT-forsker Elisabete Weiderpass er en av forskerne som har publisert mest i Norge de siste årene, og på topp av alle kvinner.

Kreftforsker Elisabete Weiderpass leder internasjonalt kreftarbeid på oppdrag for Verdens helseorganisasjon. Hun er på publiseringstoppen i Norge.

En statue av Elena Lucrezia Cornaro Piscopia har utløst debatt i Padova.

For første gang tar Tidsbrukundersøkelsen til Nifu for seg forskjellen på ansatte med norsk og utenlandsk statsborgerskap.

Universitets- og høgskoleloven ble endret på mange punkter i 2021. Noen av endringene iverksettes i august 2022.

Tendensen går i retning av meir «meg og mitt». På den måten går universiteta glipp av kompetanse som kjem med internasjonaliseringa.

– Tildelingsbrevet gir oss grunnlag for å realisere strategien og å nå måla våre, seier rektor Gunnar Yttri.

– Akademia må hjelpe politikerne til å utvide tankesettet, sier Victor Norman – professoren som var referert flest ganger fra Stortingets talerstol i 2021.

La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor, skriver forsker Cecilie Hellestveit.

... og færre mener arbeidsgiveren gjør nok for å fremme mangfold.

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, skriver professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Halvparten varsler ikke. Fagforeningstopp fyrer løs mot en «sjokkerende grad av institusjonell svikt».

Den siste episoden av Forskerrådet takler spørsmålet: «bør forskere få barn»?